Robotstøvsuger i helse
Merk: Innholdet på denne siden er under utvikling og kan bli oppdatert.
Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør rettes, send gjerne en e-post til post@digitalvelferd.no.
Kort sammendrag
Robotstøvsugere brukes i helse- og omsorgstjenester for å redusere manuelt renhold og frigjøre tid til pasientnære oppgaver. De bidrar også til å redusere fysisk belastning for ansatte.
Formål og avgrensning
Denne siden beskriver bruken av robotstøvsugere i helse- og omsorgstjenester, med fokus på gevinster, utfordringer og drift. Spesifikke merker omtales ikke.
Nøkkelbegreper
- Automatisering
- Bruk av teknologi til å utføre oppgaver uten manuell innsats.
- Avlastning
- Reduksjon av fysisk belastning for ansatte.
- Ressursfrigjøring
- Frigjøring av tid til helse- og omsorgsoppgaver.
Historikk
Robotstøvsugere ble først introdusert i privatmarkedet tidlig på 2000-tallet. De har siden utviklet seg til mer robuste maskiner med større kapasitet og funksjoner, og er i dag tatt i bruk i institusjoner og helsebygg.
Beskrivelse og funksjon
En robotstøvsuger er en selvkjørende enhet som rengjør gulv ved hjelp av sensorer og børster. I helse- og omsorgstjenester brukes de primært i fellesarealer, korridorer og rom der belastningen på ansatte ellers ville vært stor. Noen modeller kan programmeres og fjernstyres via digitale plattformer.
Teknologi
- Sensorsystemer: Oppdager hindringer og navigerer automatisk.
- Ladestasjoner: Automatisk lading mellom oppdrag.
- Integrasjon: Kan kobles til digitale systemer for drift og planlegging.
Bruksområder i helse
- Sykehjem: Brukes i korridorer og fellesrom.
- Hjemmetjenesten: Kan brukes hos brukere som har behov for hjelp med renhold.
- Helsebygg: Reduserer behovet for manuelt renhold i store arealer.
Roller og ansvar
- Renholdspersonell: Overvåker og vedlikeholder robotene.
- Teknikere: Utfører service og reparasjoner.
- Kommunen: Har ansvar for investering, drift og rutiner.
Informasjonssikkerhet og personvern
Robotstøvsugere samler i liten grad inn personopplysninger, men enkelte modeller med kamera krever vurdering opp mot GDPR.
Lover og regler
- Produktkontrolloven
- EU Medical Device Regulation (MDR) (ved bruk i helsebygg med medisinske formål)
Økonomi og drift
- Kostnader: investering, service og opplæring.
- Gevinster: redusert behov for manuelt renhold, frigjort tid.
- Livssyklus: robotene må vedlikeholdes og oppdateres jevnlig.
Brukeropplevelse
- Ansatte opplever redusert fysisk belastning.
- Kan oppfattes som en forstyrrelse i enkelte situasjoner.
- Gir økt trivsel når arbeidsbelastning reduseres.
Utfordringer og kvalitetssikring
- Krever tilsyn for å unngå driftsstans.
- Kan ha problemer med tepper og dørstokker.
- Krever tilpasning av renholdsrutiner.
Se også
Referanser
Sist oppdatert: 2025-09-14
Merk: Innholdet på denne siden er laget for å dele faglig kunnskap om velferdsteknologi. Det kan forekomme feil eller mangler. Lenker går til offisielle kilder når det er mulig.
Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør korrigeres, send en e-post til post@digitalvelferd.no.
