Transportroboter
Merk: Innholdet på denne siden er under utvikling og kan bli oppdatert.
Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør rettes, send gjerne en e-post til post@digitalvelferd.no.
Kort sammendrag
Transportroboter brukes i helse- og omsorgssektoren til å frakte mat, medisiner, sengetøy og utstyr. De bidrar til å frigjøre tid for helsepersonell og skape mer effektive arbeidsprosesser.
Formål og avgrensning
Denne siden beskriver hva transportroboter er, hvordan de brukes i helse- og omsorgstjenester, og hvilke gevinster og utfordringer de gir. Spesifikke leverandører omtales ikke.
Nøkkelbegreper
- AGV (Automated Guided Vehicle)
- Robot som følger faste ruter eller spor.
- AMR (Autonomous Mobile Robot)
- Robot som navigerer fritt ved hjelp av sensorer og kart.
- Logistikk
- Planlegging og styring av vareflyt i helsebygg.
Historikk
De første transportrobotene ble utviklet på 1990-tallet, men ble først tatt i bruk i stor skala i sykehus på 2000-tallet. Nye modeller er mer fleksible, autonome og integrert i helselogistikken.
Beskrivelse og funksjon
Transportroboter frakter varer mellom avdelinger, lagre og pasientområder. De kan navigere gjennom korridorer, bruke heiser og levere varer på bestemte steder. Systemene programmeres til faste ruter eller lærer seg nye ved hjelp av kunstig intelligens.
Teknologi
- Sensorer og kamera: Brukes for å oppdage hindringer og navigere trygt.
- Integrasjon: Kobles til logistikk- og bestillingssystemer.
- Ladestasjoner: Lader seg automatisk mellom oppdrag.
Bruksområder i helse
- Sykehus: Frakter medisiner, prøver, sengetøy og mat.
- Sykehjem: Kan brukes til å levere mat og utstyr i større institusjoner.
- Hjemmetjenesten: Kan i fremtiden bidra til varelevering i hjemmet.
Roller og ansvar
- Logistikkpersonell: Overvåker robotene og bestiller oppdrag.
- Teknikere: Utfører service og vedlikehold.
- Ledelse: Ansvarlig for investering og organisering av drift.
Informasjonssikkerhet og personvern
Transportroboter håndterer vanligvis ikke personopplysninger direkte. Dersom de integreres med systemer som har brukerdata, må GDPR og helsepersonelloven følges.
Lover og regler
- Produktkontrolloven
- EU Medical Device Regulation (MDR) (dersom brukt til medisinsk utstyr)
- Helse- og omsorgstjenesteloven
Økonomi og drift
- Kostnader: høye investeringskostnader, men lave driftskostnader.
- Gevinster: frigjør tid, økt effektivitet og bedre ressursbruk.
- Livssyklus: lang levetid, men krever service og oppdateringer.
Brukeropplevelse
- Ansatte opplever redusert fysisk belastning.
- Kan oppleves som uvante i starten.
- Bidrar til bedre logistikk og flyt.
Utfordringer og kvalitetssikring
- Krever tilpasning av bygg og infrastruktur.
- Kan møte tekniske problemer ved integrasjon med heiser og dører.
- Krever rutiner for sikker drift.
Se også
Referanser
Sist oppdatert: 2025-09-14
Merk: Innholdet på denne siden er laget for å dele faglig kunnskap om velferdsteknologi. Det kan forekomme feil eller mangler. Lenker går til offisielle kilder når det er mulig.
Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør korrigeres, send en e-post til post@digitalvelferd.no.
