Helse og omsorg trenger vår fulle oppmerksomhet

Vi trenger begge deler: varme hender og tekniske hoder.
Velferdsteknologi er ikke en utvidelse av omsorg, men en egen fagdisiplin som må driftes med kompetanse.

 

 

Behov

Regjeringen vil øke antallet sykehjemsplasser med 1.500 ifølge statsbudsjettet.
Samtidig skal pasienter helst ikke bli liggende på sykehuset, men heller komme hjem til sitt eget hjem, noe de fleste også ønsker selv.

Behovet for gode og trygge omsorgsløsninger er stort, og det er krevende å matche omsorgsbehovet med tilgjengelig helsepersonell.

Moderne elektroniske hjelpemidler er en del av løsningen, men bare dersom vi investerer strategisk og bygger riktig kompetanse rundt driften.

 

Elektronikk må ha omsorg

Kommunene må anerkjenne at velferdsteknologi ikke er en forlengelse av tradisjonelle hjelpemidler.
Det er en egen disiplin, drevet av IT, programvare og IoT-utstyr, som krever spesialiserte tekniske ressurser.

Vi kan ikke forvente at en sensor fungerer optimalt uten presis montering, oppdatering og kvalitetssikret drift.

I dag finnes det kommuner som gjør dette glimrende, og andre som tar store snarveier.
Mange teknikere i små kommuner står alene med alt fra installasjon til service.

Teknikere er ofte organisert i hjemmetjenesten eller på fysio- og ergoterapiavdelingen,
og antall årlige oppdrag kan være for lavt til at de opprettholder spisskompetansen som kreves.

Samtidig har privat sektor i årevis hatt rutiner for teknisk service, oppdatering og vedlikehold.
I kommunal sektor er dette fortsatt nytt terreng.

Skal vi lykkes, må vi hente inspirasjon fra de som har erfaring med stordrift.
Vi må tenke større og organisere oss smartere.

Helsefaglige ressurser er feil ressurs som tekniker

Helsefaglige ressurser er uvurderlige og skal fortsette å være kjernen i tjenestene.
Men vi må erkjenne at deres tid er best brukt på omsorgsoppgavene, ikke på komplekse tekniske utfordringer.

Derimot må de fortsatt kunne bidra med enkle oppgaver som batteribytte og grunnleggende sjekk av utstyr.

Dette handler om å skape et effektivt samspill mellom teknikerne som har verktøyene
og helsefaglige ansatte som kjenner brukerne og situasjonen.

Når velferdsteknologi tas i bruk, må den være teknisk klargjort, oppdatert og testet fra første dag. Og derpå følges opp kontinuerlig!

Det krever en organisasjon med dedikerte teknikere, en klar strategi og en kultur der kvalitet i teknisk drift er like viktig som kvalitet i tjenesten.

Det er samtidig urovekkende at tjenestetilbudet kan variere så mye fra kommune til kommune,
alt etter hvor godt de lykkes med teknologi og hvordan økonomien står.

Alt etter hvem du spør kan årsakene raskt bli forklart med alt for komplekse forklaringer.

Men én grunn er opplagt og lett å se:

Vi må samarbeide mer om den tekniske driften av utstyret som brukes i tjenestene, for å lykkes med tjenestene.

Private selskaper ville aldri operert på en måte som setter kjerneleveransen i spill uten å ha sikret og risikovurdert at den tekniske driften er stabil og forutsigbar.

Tjenestekvalitet uansett kommune
Målet må være at hver kommune (uansett størrelse) kan tilby trygge, stabile og moderne løsninger til sine innbyggere.

For å få det til må vi slutte å behandle teknisk drift som et biprodukt av tjenestene,
og heller se det som en egen grunnpilar i fremtidens helsevesen.  

Hva betyr egentlig ordet «nettverk» når du spør en sykepleier, og når du spør en tekniker?
Svaret illustrerer hele poenget ganske godt.

 

 

Artiklene skal gi innblikk, refleksjon og diskusjon.