Her kan du finne beskrivelser av konkrete prosjekter der velferdsteknologi er tatt i bruk, rullet ut og videreført inn i stabil drift. Alle prosjektene bygger på erfaringer fra virkeligheten, og skal gi deg innsikt i hvordan teknologi faktisk implementeres og fungerer i hverdagen.
Vi vil prøve så vidt mulig å lage flere eksempler på hvert emne for hvordan prosentene koordineres og hvordan driften kjøres. Det vil alltid være forskjellige valg og forskjellige strategier.
Vi vil dele hva som har fungert, hvilke utfordringer vi har møtt, og hvordan samarbeid på tvers av fag og roller har vært avgjørende for resultatene. Spesielt mellom teknikere, helsepersonell og superbrukere. Vi alle vil få mer og mer erfaring med årene.
Hensikten er å gi fagmiljøer, kommuner og andre interesserte en bedre forståelse av hva som kreves for å lykkes med velferdsteknologi i praksis. Hvorfor det fokuesseres og prioriteres som det gjør, og hvorfor blir gjort som de blir gjort.
Innholdet publiseres fortløpende, så det er bare å følge med:
Denne side vil omgjøres til en med bedre oversikt. Dette er i utvikling.
Implementering av digitale låser (e-lås)
Hvordan vi gikk fra pilot til stabil drift av e-låser i hjemmetjenesten, og andre avdelinger. Prosjektet viser betydningen av struktur, superbrukerkompetanse, teknisk tilrettelegging og tverrfaglig samarbeid.
Elektroniske låser i kommunal sektor
Innledning
Innføring av elektroniske låser (elås) i fjerde kvartal 2019. Målet var å gjøre hjemmetjenesten nøkkelfri, redusere logistikkutfordringer og samtidig bygge opp lokal kompetanse. Prosjektet ble gjennomført med en praktisk og jordnær tilnærming, der interne ressurser fikk ansvar for montering og oppfølging.
Bakgrunn og behov
Før prosjektet var hjemmetjenesten avhengig av fysiske nøkler og nøkkelbokser. Dette var både tidkrevende og lite fleksibelt.
- Nøkler kunne komme på avveie. Spesielt var det sårbart med hjemmetjenesten sin hovednøkkel til nøkkelboksene.
- Mye koordinering å sørge for at rett nøkkel var på rett sted, spesielt ved leilighetskomplekser.
- Nøkkelboksene
rustet og skulle jevnlig smøres med olje, og av og til byttes.
Gjennomføring
Monteringen ble gjort i stor grad internt, med en tekniker som tok hovedansvar i samarbeid med hjemmetjenesten. I løpet av 2,5 måneder ble rundt 200 elåser installert. Prosessen fulgte et fast mønster:
- Planlegging og opplæring:
- Brukere og pårørende fikk informasjon 2–3 uker før montering.
- Hjemmetjenesten fikk opplæring i bruk av app, innlogging og bruk.
- Superbrukere ble utpekt i hver avdeling, med ansvar for enkle serviceoppgaver, som batteribytte og mindre feilsøking.
- Logistikk og montering:
- Hjemmetjenesten laget en daglig liste til teknikerne, med tidspunkt som matchet besøksruten.
- Teknikere fulgte etter hjemmetjenesten som en “hale”. Dette sparte tid, skapte trygghet hos brukerne og unngikk unødig booking.
- Monteringen tok vanligvis 10–20 minutter per lås, og flere naboer kunne gjøres i samme runde med opp til 3-4 i timen.
- Informasjon til bruker kom i største grad fra helsepersonell, så tekniker kunne konsentrere seg om montasjen.
- Nøkkelrutiner:
- Eksisterende
private nøkler ble ikke avskaffet.
De ble: - Samlet inn
- Merket
- Lagret i kodeskap på avdelingene.
- Ved senere utlevering, skulle pårørende hente nøkkelen hos avdelingen.
- Teknikerne leverte inn de private nøkler hver morgen, samtidig som de mottok dagens nye oppdrag.
- Nøklene ble dermed en sikkerhetsreserve, slik at hjemmetjenesten alltid har et alternativ dersom teknologien sviktet. Hvilket den dessverre av og til vil pga diverse ting, sånn som all teknologi vil.
- Håndtering av gamle låser:
- Alle deler som ble fjernet fra døren/låskassen ble:
- Pakket tørt inn i dobbelt poser og forseglet.
- Merket med navn og EPJ-nummer,
- Og systematisk plassert i sikre lagringsrom, i plastbokser for avdeling og alfabet.
- Ved demontering, hentes låsdelene enkelt ut herfra og tilbake montert som det var før. Ingen deler har forsvunnet.
- Dette gjorde det mulig å sette alt tilbake ved behov, også i situasjoner som ved dødsfall. Teknikere har kontrollen på deler og utstyr gjennom hele reisen.
Resultater og erfaringer
Prosjektet ga flere tydelige gevinster:
- Nøkkelfri hverdag: Hjemmetjenesten opplevde større fleksibilitet, mindre tidsbruk og bedre oversikt.
- Bygging av kompetanse: Interne teknikere og superbrukere fikk praktisk erfaring, noe som styrket kommunens egen evne til drift og service. Kommunikasjonen mellom involverte ble hurtig god bedre og meget lavterskel, med et godt samarbeid for å få løst eventuelle oppgaver og problemer.
- Trygghet for brukerne: God informasjon, tett samarbeid med hjemmetjenesten og synlig tilstedeværelse av helsepersonell gjorde at innføringen ble godt mottatt.
- Utfordringer: Den første leveranse av litiumbatterier tålte ikke kulde, og enkelte elåser sviktet i bruk. Dette ble løst raskt i samarbeid med leverandør, som leverte mer robuste batterier på meget kort tid fra helt ny underleverandør. Nært samarbeid med leverandør er en nøkkelfaktor.
- Kulturendring: Elås ble etter hvert sett på som en naturlig erstatning for nøkkelbokser. Selv brukere og pårørende som var skeptiske i starten, aksepterte løsningen etter å ha erfart den i praksis. Samtidig er dette mindre stigmatiserende for mange, ved at nøkkelboksen ble fjernet, og elåsen kun er montert på innsiden av døren.
Drift og videreføring
I dag står kommunen foran et leverandørbytte, men prosessen gjentas med de samme prinsippene.
- Nøkkelrutinene med reserveskap videreføres. Ingen endring. Nøklene blir hvor de er.
- Superbrukerne er fortsatt viktige bindeledd mellom helsepersonell og tekniske ressurser.
- Kommunen har erfart at intern montering både gir bedre kontroll og bygger varig kompetanse. Fordelen ved å montere dette selv på dugnad, overgår langt enn å innleie 3.parter. Fordelen med dugnaden er at dette blir en del av opplæringen, garanti for prosessen og monteringen skjer strømlinjeformet, og enda bedre tillit til bruker. Dugnaden er inn mellom andre oppgaver, og tilslutt er alle direkte spesialister på hele reisen.
- Elås
er ikke en tjeneste i seg selv. Men er på bakgrunn av tjenester.
Dvs det er lavterskel for når en elås monteres, ved at helsepersonell trenger den.
Det trengs ikke noe videre samsvarserklæring for at bruker skal motta en elås.
Elås er en del av tjenestene.
Oppsummering
Prosjektet viser at elektroniske låser kan innføres på en strukturert og trygg måte dersom kommunen selv tar eierskap til prosessen. Suksessfaktorene var:
- Interne teknikere med ansvar for montering.
- Et nettverk av superbrukere i avdelingene.
- Klare rutiner for nøkkelreserver og lagring av gamle låsdeler.
- Tett samarbeid med hjemmetjenesten og brukerne.
Har du spørsmål om prosjektet?
Send oss en e-post på
post@digitalvelferd.no med en kort beskrivelse.
Medisinsk tilsyn og kontinuerlig oppfølging via velferdsteknologi
Et prosjekt der teknologiske løsninger brukes til å overvåke helsetilstand og sikre at brukere får rett oppfølging til rett tid. Erfaringene har bidratt til bedre trygghet og mer målrettet ressursbruk.
Verifikasjonstesting i praksis
I mange implementeringsprosjekter oppstår det feil og driftsutfordringer. Dette prosjektet handler om hvordan vi systematisk jobber med verifikasjon, testing og feilsøk i samarbeid med leverandør, brannmurkonsulenter og helsepersonell.
GPS som personalalarm i krevende tjenester
Bruk av GPS som stillealarm og assistanseverktøy i psykisk helse og miljøtjeneste. Erfaringer med innføring, opplæring og drift – og hvordan løsningen gir trygghet i arbeidshverdagen.
GPS til hjemmeboende: Fra kartlegging til stabil drift
Prosjektet startet med kartlegging av behov og vurdering av teknologi, etterfulgt av opplæring, utprøving, og fullskala drift. Inkluderte blant annet tilpasning til EPJ, rutiner for varsling, rolleavklaring, og ansvar for teknisk vedlikehold og responssenter. Erfaringene dannet grunnlag for gevinstrealisering og forbedring av tjenestereisen.
Lenker og eksterne prosjekter
Har du et prosjekt å dele?
Vi er alltid på jakt etter nye ideer og prosjekter innen digital velferd.
Send oss en e-post på
post@digitalvelferd.no med en kort beskrivelse.
Prosjekter under arbeid og vurdering
Her finner du prosjekter som er i en tidlig fase. Noen er i planlegging, andre er i pilot eller under utprøving. Vi deler dem for å gi et innblikk i hva som vurderes, diskuteres og forberedes, også i samarbeid med andre fagmiljøer.
Blant prosjektene som er under arbeid nå, finner du blant annet:
- Transportroboter i helsesektoren
- Bytte av EPJ-system
- Revisjon og videreutvikling av tjenestereiser
- IT-system for kjøkken drift
- ---
Målet er å vise hvordan nye løsninger formes i praksis. Vi ønsker å dele erfaringene underveis og synliggjøre hvilke valg som tas, hva som krever mest koordinering, og hvordan vi bygger videre på tidligere læring.
Disse prosjektene vil først beskrives og publiseres i detalj når de er gjennomført og har gått over i kontinuerlig, stabil drift. Inntil da nevnes de her som et innblikk i hva som er på vei.
Har du spørsmål eller innspill til prosjektene, er du velkommen til å ta kontakt.
