Stasjonær trygghetsalarm
Merk: Innholdet på denne siden er under utvikling og kan bli oppdatert.
Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør rettes, send gjerne en e-post til post@digitalvelferd.no.
Kort sammendrag
En stasjonær trygghetsalarm er en basestasjon i hjemmet som kobles til alarmknapp på armbånd eller smykke. Den brukes innendørs, og gir mulighet for rask kontakt med responssenter eller hjemmetjenesten. Dette er den mest tradisjonelle typen trygghetsalarm.
Formål og avgrensning
Siden beskriver teknologien, bruken og utviklingen av stasjonære trygghetsalarmer. Mobile løsninger og sensorer omtales på egne sider.
Nøkkelbegreper
- Basestasjon
- Selve boksen i hjemmet, ofte med høyttaler, mikrofon og alarmknapp.
- Bærbar knapp
- Armbånd eller smykke som brukeren trykker på for å utløse alarm.
- Responssenter
- Mottar alarmen og tar kontakt med brukeren.
Historikk
Stasjonære trygghetsalarmer var de første som ble tatt i bruk i Norge på 1980-tallet. De fungerte via fasttelefonlinje og var koblet direkte til alarmsentralen. Senere ble systemene digitalisert og koblet til GSM-nettet. Etter hvert som 2G- og 3G-nettene ble lagt ned, måtte mange kommuner bytte til 4G- og IP-baserte løsninger. Dette har ført til store utskiftningsprosjekter i kommunene.
Beskrivelse og funksjon
Brukeren har en basestasjon plassert i hjemmet. Den kan aktiveres via knapp på selve boksen eller via bærbar sender. Når alarmen utløses, går signalet til responssenteret. Basestasjonen har vanligvis høyttaler og mikrofon, slik at toveis kommunikasjon kan etableres. Hvis responssenteret ikke får kontakt med brukeren, sendes helsepersonell eller annen hjelp ut.
Teknologi
- Kommunikasjon: Tidligere fasttelefon, i dag IP og 4G.
- Bærbar enhet: Sender radiosignal til basestasjonen.
- Dataflyt: Alarm, statusmeldinger og regelmessige testmeldinger.
- Funksjoner: Alarmknapp, toveis tale, akustiske og visuelle signaler.
- Strøm og batteri: Knyttet til strøm, men med backup-batteri. Bærbar knapp har utskiftbart batteri.
Bruksområder i helse
- Hjemme hos eldre: Rask kontakt ved fall eller sykdom.
- Brukere med kroniske lidelser: Ekstra trygghet i dagliglivet.
- Sykehjem: Kan integreres i interne varslingssystemer.
Roller og ansvar
- Montering: Utføres av tekniker i samarbeid med hjemmetjenesten.
- Drift: Responssenteret mottar og håndterer alarmer.
- Service: Testing, batteribytte i bærbar knapp og kontroll av basestasjon.
Informasjonssikkerhet og personvern
Stasjonære trygghetsalarmer behandler ikke helseopplysninger direkte, men registrerer alarmhendelser og kommunikasjon. Kommunen må følge Norm for informasjonssikkerhet, inkludert tilgangsstyring og logging.
Lover og regler
Økonomi og drift
- Kostnader: Basestasjon og bærbare sendere, abonnement, drift.
- Gevinster: Trygghet for brukere og pårørende, færre unødige utrykninger.
- Livssyklus: Utskifting ved nettendringer eller slitasje.
Brukeropplevelse
- Tydelig knapp på basestasjon og enkel knapp på armbånd/smykke.
- Toveis tale gjør kommunikasjon enkelt.
- Enkel installasjon, men krever dekning og fungerende strøm.
Utfordringer og kvalitetssikring
- Avhengig av stabil strøm og nettverk.
- Batterier i bærbare sendere må byttes jevnlig.
- Rutiner for testing må følges nøye.
Se også
Referanser
Sist oppdatert: 2025-09-14
Merk: Innholdet på denne siden er laget for å dele faglig kunnskap om velferdsteknologi. Det kan forekomme feil eller mangler. Lenker går til offisielle kilder når det er mulig.
Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør korrigeres, send en e-post til post@digitalvelferd.no.
