Mobil trygghetsalarm
Merk: Innholdet på denne siden er under utvikling og kan bli oppdatert.
Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør rettes, send gjerne en e-post til post@digitalvelferd.no.
Kort sammendrag
En mobil trygghetsalarm er en bærbar enhet som kan brukes både hjemme og ute. Den har ofte GPS, toveis tale og fungerer via mobilnettet. Løsningen gir økt trygghet og frihet til å bevege seg utenfor hjemmet.
Formål og avgrensning
Denne siden beskriver funksjon, teknologi og bruk av mobile trygghetsalarmer. Den dekker ikke spesifikke leverandørprodukter.
Nøkkelbegreper
- GPS
- Satellittbasert posisjonering som gjør det mulig å lokalisere brukeren.
- Geofencing
- Virtuelt gjerde som gir varsel når brukeren beveger seg utenfor et definert område.
- Responssenter
- Sentral som mottar alarmer, ser posisjon og sender hjelp ved behov.
Historikk
Mobile trygghetsalarmer kom senere enn de stasjonære, og ble først utbredt på 2010-tallet. Tidlige modeller var enkle mobiltelefoner med SOS-knapp. Senere kom dedikerte enheter med GPS og bedre batteri, tilpasset eldre og personer med kognitiv svikt.
Beskrivelse og funksjon
Brukeren bærer en liten enhet, ofte som anheng eller i lomme. Ved trykk på alarmknappen etableres toveis tale med responssenter. Enheten sender samtidig posisjon, slik at hjelp kan sendes dit brukeren befinner seg. Noen alarmer kan også sende automatisk varsel ved fall eller inaktivitet.
Teknologi
- Kommunikasjon: Mobilnett (4G/LTE). SMS og datatrafikk brukes for posisjon og tale.
- GPS og geofencing: Gir nøyaktig lokasjon og varsler ved avvik fra definerte områder.
- Dataflyt: Sender alarm, posisjon og statusmeldinger. Responssenteret mottar og håndterer.
- Funksjoner: Alarmknapp, toveis tale, posisjonering, noen har fallalarm.
- Batteri: Må lades jevnlig (1–5 dager avhengig av bruk og modell).
Bruksområder i helse
- Hjemmeboende: Gir trygghet til å gå ut alene, f.eks. på butikken eller tur.
- Demensomsorg: Brukes for å kunne finne personer som går seg bort.
- Institusjoner: Kan benyttes for pasienter som har mer frihet i nærområdet.
Roller og ansvar
- Montering: Klargjøres av kommunale teknikere eller driftspersonell.
- Drift: Responssenter følger opp alarmer og lokasjonsvarsler.
- Service: Kontroll av lading, SIM-kort og enhetens funksjonalitet.
Informasjonssikkerhet og personvern
Mobile trygghetsalarmer behandler posisjonsdata og alarmhendelser. Dette regnes som personopplysninger og er underlagt GDPR. Kommunene må sikre samtykke, logging, tilgangsstyring og kryptert overføring.
Lover og regler
Økonomi og drift
- Kostnader: enheten, SIM-abonnement, drift og support.
- Gevinster: trygghet, økt mobilitet, utsatt behov for institusjonsplass.
- Livssyklus: utskifting ved slitasje eller teknologiskift.
Brukeropplevelse
- Enkel knapp for å utløse alarm.
- Tale med responssenter via høyttaler og mikrofon.
- Liten størrelse, men batteriet må huskes å lades.
Utfordringer og kvalitetssikring
- Dekning: mobilnett ikke alltid tilgjengelig i alle områder.
- Batteri: kan gå tomt raskt uten rutiner for lading.
- Brukervennlighet: enkelte kan ha vansker med små knapper eller ladeplugger.
Se også
Referanser
Sist oppdatert: 2025-09-14
Merk: Innholdet på denne siden er laget for å dele faglig kunnskap om velferdsteknologi. Det kan forekomme feil eller mangler. Lenker går til offisielle kilder når det er mulig.
Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør korrigeres, send en e-post til post@digitalvelferd.no.
