ASK: Alternativ og supplerende kommunikasjon | DigitalVelferd Wiki

Merk: Innholdet på denne siden er under utvikling og kan bli oppdatert.

Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør rettes, send gjerne en e-post til post@digitalvelferd.no.

ASK: Alternativ og supplerende kommunikasjon

Kort sammendrag

Alternativ og supplerende kommunikasjon, ofte kalt ASK, er språk og kommunikasjon for personer som helt eller delvis mangler funksjonell tale. ASK kan være kroppsspråk, tegn, symboler, skrift, samt teknologi med talesyntese. Målet er at personen skal kunne uttrykke ønsker, behov, tanker og følelser. ASK handler derfor om deltakelse, selvstendighet og livskvalitet. (Udir, Statped, Helsedirektoratet).

Kontekst og definisjon

ASK er ikke ett hjelpemiddel. ASK er et sett av kommunikasjonsformer som kan erstatte tale, eller støtte tale. Noen bruker ASK hele livet. Andre bruker ASK i perioder, for eksempel etter sykdom eller skade. Det viktige er at ASK gir personen et fungerende språk i hverdagen. (Helsedirektoratet, Statped).

ASK brukes i flere sektorer samtidig. Barnehage og skole bruker ASK for læring, inkludering og språk. Helse og omsorg bruker ASK for samtykke, trygghet, relasjon og tjenester med kvalitet. Når ASK fungerer godt på tvers, blir overganger enklere. (Udir, Helsedirektoratet).

Omfang og avgrensning

Denne siden forklarer ASK som fagområde, praksis og teknologi, med vekt på kommunale tjenester. Den beskriver hva ASK er, hvorfor det er viktig, og hva som ofte må være på plass for at det skal fungere i praksis. Siden er ikke en veiledning for ett bestemt produkt, og inneholder ikke leverandørspesifikke klikkbeskrivelser. (Udir, Statped).

Begreper og forkortelser

Funksjonell tale: Tale som i praksis gir personen mulighet til å uttrykke seg, bli forstått, og delta i samtaler i hverdagen. Når funksjonell tale mangler helt eller delvis, kan ASK være nødvendig. (Udir).
Kommunikasjonsmiddel: Alt som kan brukes for å kommunisere, fra bilder og kommunikasjonstavler til digitale løsninger. Kommunikasjonsmiddel er ofte en del av rettighetene knyttet til ASK i barnehage og skole. (Udir).
Symbolsystem: Symboler som representerer ord, setninger eller begreper. Symbol kan være bilder, piktogrammer eller andre grafiske uttrykk. (Statped).
Talesyntese: Teknologi som omgjør tekst til tale. Talesyntese kan gi en tydelig stemme i kommunikasjon, også når personen ikke kan snakke selv. (NAV, Statped).
Partnerkompetanse: Ferdigheter hos de som kommuniserer med en person som bruker ASK. Dette handler om tempo, turtaking, støtte, modellering og forventninger. Uten partnerkompetanse blir selv gode hjelpemidler lite brukt. (Statped, Udir).
Modellering: At kommunikasjonsformen vises i praksis av kommunikasjonspartneren, ikke bare forklares. Dette kan være å peke på symbol, bruke tegn, eller skrive på skjerm mens man snakker. (Statped, Udir).

Historikk og utvikling

ASK vokste frem som et tydelig fagområde da man i større grad begynte å se kommunikasjon som et grunnleggende behov. Tidlig praksis var ofte papirbasert, med symbol, bilder og enkle tavler. Senere kom talemaskiner og programvare som gjorde det mulig å bygge mer fleksible ordforråd. I dag er ASK ofte en kombinasjon av flere kommunikasjonsformer samtidig. (Statped, Helsedirektoratet).

En viktig utvikling de siste årene er at ASK i større grad omtales som språk, ikke bare som hjelpemidler. Dette påvirker forventningene i tjenester. Det påvirker også hvordan opplæring og tilrettelegging planlegges. (Udir).

Beskrivelse og funksjon

ASK kan være alternativ kommunikasjon, der tale erstattes. ASK kan også være supplerende kommunikasjon, der tale støttes. Mange bruker en kombinasjon, og bytter metode ut fra situasjon, dagsform og hvem de snakker med. Det er normalt. (Helsedirektoratet, Statped).

ASK må fungere i virkelige situasjoner. Det betyr at ordforråd må dekke mer enn behov som mat og toalett. ASK må også kunne brukes til å fortelle, protestere, spørre, spøke og delta. Når dette mangler, blir ASK lett redusert til et styringsverktøy for andre. (Udir, Statped).

Mål: gjøre det mulig å uttrykke seg, bli forstått, og påvirke egen hverdag. (Udir).

Forutsetning: ASK må være tilgjengelig hele dagen, og brukes av flere rundt personen. (Statped).

Kvalitet: opplæring må være praktisk og kontinuerlig, ikke bare en engangsinnføring. (Udir, Statped).

Teknologi og hjelpemidler

ASK omfatter både løsninger uten elektronikk og løsninger med teknologi. Det finnes ikke ett riktig valg. Valg må tilpasses personens forutsetninger, motorikk, syn, hørsel, kognisjon, miljø og behov. (NAV, Statped).

Enkle løsninger: kommunikasjonstavle, kommunikasjonsbok, symbolkort, konkrete gjenstander som symbol. (Statped, Helsedirektoratet).

Digitale løsninger: nettbrett eller dedikert kommunikasjonshjelpemiddel, ofte med symbol og skrift, og ofte med talesyntese. (NAV).

Alternative betjeningsmåter: øyestyring, bryter, scanning, joystick og andre metoder når vanlig berøring ikke fungerer. (NAV).

Tilgjengelighet: lading, oppdateringer, sikker lagring og fysisk plassering må fungere i hverdagen, ellers faller bruk raskt. (NAV, Statped).

Bruksområder i tjenester

ASK brukes både i oppvekst og i helse og omsorg. I mange kommuner ligger ansvaret spredt. Det kan gjøre det uklart hvem som skal følge opp, og hvem som skal finansiere og drifte løsninger. Et tydelig ansvarsløp gjør derfor stor forskjell. (Udir, Helsedirektoratet).

Barnehage: støtte lek, språk, samspill og deltakelse, med behov for opplæring i bruk av ASK. (Udir).

Skole: sikre læring og inkludering, og at kommunikasjonsformer og kommunikasjonsmiddel faktisk kan brukes i opplæringen. (Udir).

Hjemmetjeneste og institusjon: styrke dialog, trygghet og beslutninger, og redusere misforståelser i hverdagen. (Helsedirektoratet).

Habilitering og rehabilitering: støtte trening, måloppnåelse og kommunikasjon i tverrfaglige forløp. (Helsedirektoratet).

Roller og ansvar

ASK lykkes sjelden hvis det blir et prosjekt hos én person. ASK lykkes når flere roller drar i samme retning, over tid. I praksis betyr det at fag, drift og ledelse må forstå sin del. (Udir, Statped).

Personen som bruker ASK: trenger at løsningen er tilgjengelig, relevant og trygg å bruke, hver dag. (Statped).

Pårørende: er ofte nøkkelen til stabil bruk i hverdagen, og bør få opplæring og støtte. (Statped).

Ansatte i barnehage og skole: må kunne bruke ASK aktivt, og anerkjenne at ASK er like verdifullt som tale. (Udir).

Helse og omsorg: må bruke ASK i tjenestesituasjoner, og sikre at kommunikasjon fungerer ved samtykke, trygghet og oppfølging. (Helsedirektoratet).

Spesialpedagogiske miljø: bidrar ofte med kartlegging, tiltak, opplæring og kvalitet i metodikk. (Statped, Udir).

Teknisk støtte: sørger for oppsett, drift og vedlikehold av digitale kommunikasjonshjelpemidler, inkludert betjeningsløsninger. (NAV).

Ledelse: må sikre tid, kompetanse og rutiner, og lage en struktur som varer etter innføring. (Udir, Helsedirektoratet).

Informasjonssikkerhet og personvern

ASK i seg selv er ofte språk og kommunikasjon, ikke et journalsystem. Likevel kan digitale løsninger inneholde personopplysninger, bilder, navn, og informasjon om behov. I noen oppsett kan ASK også brukes i sammenheng med tjenester som deler informasjon på tvers. Da øker kravene til kontroll. (Helsedirektoratet, Udir).

Risiko oppstår ofte i hverdagsdetaljene. For eksempel hvis en enhet lagres åpent, deles mellom brukere, mangler passord, eller synkroniserer data uten at kommunen har oversikt. Derfor bør kommunen ha en enkel praksis for bruk, lagring, og vedlikehold. (Helsedirektoratet).

Tilgang: avklar hvem som kan endre innhold, og hvem som kan se hva som ligger lagret. (Helsedirektoratet).

Lagring: avklar om innhold lagres lokalt, i skyløsning, eller begge deler, og hva det betyr for kontroll. (Helsedirektoratet).

Drift: sørg for oppdateringer, lading og fysisk sikring, slik at hjelpemiddelet faktisk er brukbart når det trengs. (NAV).

Lover og regler

ASK berører både helse og omsorg og oppvekstsektoren. Derfor handler regelverket ofte om rett til kommunikasjon, rett til tilrettelegging, og hvordan tjenester skal planlegges og gjennomføres på en forsvarlig måte. I praksis betyr det at ASK ikke bør behandles som et valgfritt tiltak. Det bør behandles som et nødvendig språk og et nødvendig hjelpemiddel for deltakelse. (Udir, Statped, Helsedirektoratet).

I barnehage og skole knyttes ASK ofte til retten til tilrettelegging og opplæring. I helse og omsorg knyttes ASK ofte til kommunikasjon i tjenesten, samtykke, medvirkning og kvalitet. Når én sektor gjør en god jobb, men den andre faller av, blir brukeren ofte den som betaler prisen. (Udir, Helsedirektoratet).

Rett til å bli forstått: tjenester må tilrettelegge slik at personen kan uttrykke seg og bli møtt på en trygg måte. (Helsedirektoratet).

Rett til tilrettelegging: ASK må kunne brukes i læring, aktivitet og hverdag, ikke bare i enkeltsituasjoner. (Udir, Statped).

Rett til hjelpemidler: kommunikasjonsløsninger kan være hjelpemidler, og krever ofte både opplæring, oppfølging og drift. (NAV).

Merk at lovgrunnlag og praksis må tolkes i sammenheng med kommunens organisering. Det som ofte skaper problemer er ikke lovteksten i seg selv. Det er at ansvar blir uklart når flere tjenester er involvert samtidig. (Udir, Statped).

Økonomi og drift

Kostnadsbildet i ASK handler sjelden bare om selve utstyret. Den største faktoren over tid er ofte kompetanse, oppfølging og drift. ASK krever tid til tilpasning, tid til modellering i praksis, og tid til å bygge vaner hos både bruker og omgivelser. (Statped, Udir).

Drift blir ekstra viktig når ASK er digitalt. En nettbrettløsning uten lading, uten oppdateringer, eller uten avtalt ansvar for feil, blir fort liggende i en skuff. Og når ASK blir liggende, er det ofte kommunikasjonen som forsvinner først. (NAV, Statped).

Kostnader: kartlegging, anskaffelse, tilpasning, opplæring, driftstid, og erstatning ved skade eller tap. (NAV, Statped).

Gevinster: bedre selvbestemmelse, mindre misforståelser, mer deltakelse og ofte bedre trygghet i tjenestesituasjoner. (Helsedirektoratet, Statped).

Livsløp: ordforråd, symbolsett og oppsett må vedlikeholdes når behov, miljø og ferdigheter endrer seg. (Statped).

Et vanlig tegn på svak drift er at ASK blir et prosjekt uten eier. Et vanlig tegn på god drift er at ASK inngår i rutiner, og at flere kan støtte bruken i praksis. (Udir, Statped).

Implementering i praksis

ASK implementeres ikke ved å levere et hjelpemiddel. ASK implementeres ved å bygge et miljø som bruker språket sammen med personen. Det betyr at kommunen må ha en plan som inkluderer opplæring, oppfølging og praktisk bruk i flere situasjoner. (Statped, Udir).

Kartlegging: avklar behov, forutsetninger, miljø og situasjoner der kommunikasjon ofte bryter sammen. (Statped).

Valg av kommunikasjonsform: velg ofte en kombinasjon, og bygg det som fungerer best i hverdagen. (Statped).

Ordforråd: sørg for at ASK dekker mer enn behov, og inkluderer språk for relasjon, aktivitet og meninger. (Udir, Statped).

Opplæring: gi opplæring til både bruker og omgivelser, og gjør opplæringen praktisk, ikke teoretisk. (Statped).

Partnerkompetanse: tren på tempo, turtaking, forventninger og støtte, slik at ASK faktisk blir brukt i dialog. (Statped).

Drift: avklar hvem som har ansvar for teknisk støtte, oppdateringer, lading og feil, og hvem som har ansvar for faglig oppfølging. (NAV, Statped).

I mange kommuner er det overgangene som avslører svakheter. Overgang fra barnehage til skole, fra skole til avlastning, eller fra hjemmetjeneste til institusjon. Når ASK skal fungere på tvers, må ansvar og praksis henge sammen. (Udir, Helsedirektoratet).

Brukeropplevelse

ASK påvirker hvordan en person opplever kontroll og verdighet i hverdagen. Når kommunikasjon fungerer, blir det lettere å delta, lettere å si ja og nei, og lettere å vise personlighet. Når kommunikasjon ikke fungerer, blir misforståelser ofte tolket som at personen ikke forstår, selv om problemet egentlig er at personen ikke får uttrykke seg. (Statped, Helsedirektoratet).

Mestring: øker når ASK er tilgjengelig og blir brukt av flere i miljøet. (Statped).

Trygghet: øker når personen kan forklare ubehag, smerte, behov og preferanser. (Helsedirektoratet).

Belastning i læring: kan være høy i starten, og krever tålmodighet og struktur rundt personen. (Udir, Statped).

En god tommelfingerregel er at ASK må være like lett å nå som tale er for andre. Hvis hjelpemiddelet alltid ligger et annet sted, eller bare tas frem når noen husker det, blir det sjelden en del av livet. (Statped).

Utfordringer og kvalitetssikring

De vanligste årsakene til at ASK ikke blir brukt handler ofte mindre om teknologi, og mer om praksis. Manglende tid, manglende opplæring, og uklart ansvar gjør at ASK glipper i en travel hverdag. Det kan også bli for stort fokus på valg av løsning, og for lite fokus på hvordan språket faktisk skal brukes. (Statped, Udir).

Kompetansegap: ansatte og pårørende får for lite opplæring til å bruke ASK aktivt i dialog. (Statped).

Lite kontinuitet: ASK faller ofte i perioder med turnover, vikarbruk eller endring i tjeneste. (Udir).

For smalt ordforråd: ASK reduseres til behov og rutiner, og personen mister språk for meninger, relasjon og aktivitet. (Udir, Statped).

Teknisk sårbarhet: enheten er tom for strøm, ødelagt, ikke oppdatert, eller mangler avtalt støtte. (NAV).

Miljøbarrierer: omgivelsene snakker for personen, skynder seg, eller undervurderer hva personen kan uttrykke. (Statped).

Kvalitet i ASK kan vurderes med enkle spørsmål. Er ASK tilgjengelig hele dagen. Bruker flere personer ASK sammen med brukeren. Blir ASK brukt til mer enn å svare på spørsmål. Hvis svaret er nei, er det ofte et tegn på at tiltak må styrkes. (Statped, Udir).

Samhandling på tvers av tjenester

ASK fungerer best når kommunikasjonen henger sammen på tvers av arenaer. For mange brukere betyr det at barnehage, skole, avlastning, hjemmetjeneste og institusjon må bruke samme språk. Når ASK kun fungerer ett sted, må brukeren ofte starte på nytt i hver overgang. Det skaper brudd i kommunikasjon og tap av ferdigheter. (Udir, Helsedirektoratet, Statped).

Samhandling handler ikke bare om å overføre et hjelpemiddel. Det handler om å overføre kunnskap, ordforråd, forventninger og praksis. ASK må følge personen, ikke organisasjonskartet. (Statped).

Felles forståelse: involverte tjenester må være enige om at ASK er språk, ikke bare støtte. (Udir).

Overgangsrutiner: ASK bør inngå i faste rutiner ved overgang mellom tjenester og livsfaser. (Udir, Helsedirektoratet).

Deling av praksis: erfaringer, ordforråd og strategier bør deles systematisk mellom ansatte. (Statped).

Dokumentasjon og faglig oppfølging

God ASK-praksis krever dokumentasjon, men ikke omfattende rapportering. Det viktigste er at det er mulig å forstå hva som fungerer, hva som ikke fungerer, og hvorfor. Dokumentasjon bør støtte læring og forbedring, ikke bare kontroll. (Statped, Helsedirektoratet).

Dokumentasjon kan være enkel. For eksempel hvilke ordforråd som er i bruk, hvilke strategier som fungerer i dialog, og hvilke situasjoner som skaper brudd. Dette gir et bedre grunnlag for justering enn generelle beskrivelser. (Statped).

Ordforråd i bruk: dokumenter hvilke ord og symbol som faktisk brukes i hverdagen. (Statped).

Situasjoner: noter når ASK fungerer godt, og når kommunikasjon bryter sammen. (Udir).

Strategier: beskriv hvordan ansatte støtter kommunikasjon, ikke bare hvilket hjelpemiddel som brukes. (Statped).

Når dokumentasjon brukes aktivt, blir det lettere å justere tiltak uten å starte helt på nytt. Det gir også bedre kontinuitet når personell byttes ut. (Udir, Statped).

Evaluering og justering

ASK er ikke statisk. Behov, ferdigheter og omgivelser endrer seg. Derfor må ASK evalueres jevnlig, og justeres i takt med brukerens utvikling og livssituasjon. (Statped, Helsedirektoratet).

Evaluering bør være praktisk. Det handler mindre om testskårer, og mer om hvorvidt personen faktisk får sagt det hen ønsker å si. Når evaluering blir for teoretisk, mister man ofte de viktigste signalene. (Statped).

Bruk i hverdagen: brukes ASK spontant, eller bare når noen minner om det. (Statped).

Utvidelse av språk: får personen tilgang til nye ord og begreper etter hvert. (Udir).

Deltakelse: deltar personen mer i samtaler, aktiviteter og beslutninger enn tidligere. (Helsedirektoratet).

Evaluering bør involvere både bruker, pårørende og tjenesteytere. Det gir et mer realistisk bilde av hva som fungerer i praksis. (Statped, Udir).

Kompetanseutvikling og støtte

ASK krever vedlikehold av kompetanse. Det gjelder både nye ansatte og de som har jobbet lenge. Uten jevnlig påfyll blir praksis ofte forenklet, og ASK mister kvalitet. (Statped, Udir).

Kompetanseutvikling bør være knyttet til praksis. Kurs uten oppfølging gir sjelden varig endring. Det som fungerer best er veiledning i reelle situasjoner, med konkrete tilbakemeldinger. (Statped).

Veiledning i situasjon: støtte til ansatte mens de kommuniserer, ikke bare i etterkant. (Statped).

Felles refleksjon: rom for å dele erfaringer, usikkerhet og forbedringspunkter. (Udir).

Langsiktighet: ASK-kompetanse bør inngå i ordinær opplæringsplan, ikke være avhengig av ildsjeler. (Udir, Helsedirektoratet).

Kommuner som lykkes med ASK over tid har ofte én ting til felles. De har gjort ASK til en del av hverdagen, ikke et særtiltak. (Statped).

Videre lesning

For de som ønsker å fordype seg ytterligere i ASK, anbefales det å lese veiledere og fagstoff som dekker både pedagogiske, helsefaglige og organisatoriske perspektiver. Flere av kildene under brukes også i utdanning, veiledning og kompetanseutvikling.

Referanser

Se også

Sist oppdatert: 2025-12-18

≡ Tilbake til oversikt

Merk: Innholdet på denne siden er ment som faglig kunnskapsdeling og læringsstøtte. Regelverk, praksis og anbefalinger kan endre seg over tid. Det er alltid virksomhetens ansvar å vurdere lokale forhold, ansvar og gjeldende krav.

Forslag til forbedringer eller korrigeringer kan sendes til post@digitalvelferd.no.

Sider

Teknologi i hverdagen

Innlegg · Meninger · Nyheter · Refleksjoner

Wiki - ASK