Dødsbranner i Norge

Eldre kan trygt bo hjemme lenger enn før i tiden. 
Men det krever at risiko forstås og håndteres tidlig.
 

 

 

Brannstatistikk 

I Norge skjer de fleste dødsfall i boligbranner. Dette er et vedvarende mønster som først og fremst rammer dem med svekket funksjonsevne og eldre som bor alene. Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann enn resten av befolkningen. Risikoen øker ytterligere når personen bor alene eller har nedsatt evne til å reagere raskt ved fare, hvilket er mange av den eldre del av befolkningen.
DSB - Brannsikkerhet for eldre

 

 

Risikoen knyttes til alder og livssituasjon

Det finnes en enkel forklaring på hvorfor eldre er spesielt utsatte. Med økende alder følger ofte fysiske og kognitive endringer. Bevegelsesfriheten blir begrenset, reaksjonsevnen tregere, samt syn og hørsel svekkes. Kombineres dette med det faktum at de fleste branner starter i boligens mest brukte rom, som kjøkken eller stue, gir dette kortere tid til å oppdage og reagere.  

Når en brann starter i rom man oppholder seg mye i, skjer den ofte tett på personen og i situasjoner der oppmerksomheten er rettet mot noe annet. Matlaging, TV, hvile eller søvn gjør at sanseinntrykk tolkes senere. Lukt og lyd blir en del av bakgrunnen, ikke et tydelig varsel.

I tillegg utvikler branner i kjøkken og stue seg raskere fordi det finnes mye brennbart materiale og ofte åpne romløsninger. Når røyken først oppdages, er brannen gjerne allerede godt utviklet, med høy varme og brannbare gasser. Det gir kortere tid til å forstå situasjonen, ta riktige valg og komme seg i sikkerhet, fordi man i praksis befinner seg midt i hendelsen, der reaksjonsevnen ofte svekkes av desorientering og sjokk.  I en dramatisk situasjon som et branntilløp kan man raskt bli overveldet, og det kan bli vanskelig å handle rasjonelt. 

Det er et tydelig mønster i hvordan brannforløpet utvikler seg, når de starter i et hjem. Mange av dem som omkommer er alene når brannen starter, ofte i det rommet hvor den første flammen oppstår. Evnen til å oppdage røyk tidlig, reagere raskt og få varslet etter hjelp, blir helt avgjørende i slike situasjoner. 
SFPE - Engeneering a fire safe world

Men ikke alle kan ta dette ansvaret selv, over seg selv og sin bolig, av ulike grunner.

 

 

Forebygging er ikke bare en teknisk øvelse

Når vi snakker om brannsikkerhet, tenker mange på røykvarslere, slokkeutstyr og brannøvelser. Eller feks om skorsteinen er blitt renset. Dette er viktig og det redder liv. Studier viser at krav om røykvarslere og slokkeutstyr i norske boliger har hatt stor effekt over tid. 
DSB - Brannforebygging nytter! 

Samtidig er varslingsutstyret også blitt bedre og mer avansert med årene.

Like viktig er det å forstå konteksten hjemme hos den enkelte. Det handler om å kartlegge hvor i hverdagen risikoen er størst. Kjøkkenet er et sentralt sted. Det er her de fleste boligbranner starter. At en komfyr står på uten tilsyn og gryter som blir glemt. Feks at stekepannen blir for varm og stekeoljen tenner på, er klassiske situasjoner som kan eskalere. Noe så simpelt som å glemme stearinlyset som ble tent på ved middagsbordet. 

Mindre endringer i vanene bør også legges ved, oftest med press fra pårørende. Feks om den enkelte «alltid har gjort sånn», kan det likevel være på tide å endre en dårlig vane. Pårørende kan kartlegge og hjelpe sine kjære, samt gå jevnlig gjennom boligen for en evaluering av risiko. 

Feks skal ikke strykejernet ligge mens man håndterer plaggene, det skal stå. Ovnen skal kun være på når man er på kjøkkenet, og skal ikke slås på i god tid i forveien. Fjern stearinlys med flamme, og få inn elektroniske stearinlys, som feks pårørende kan hjelpe med å bytte batteri på. Sjekk brannvarslerne ekstra ofte, gjerne også med test-røyk, ikke bare dovenskaps test-knappen. Testknappen tester IKKE om røykdetektoren faktisk fungerer. 

Forebygging handler om mer enn utstyr. Det handler om kunnskap, samtaler og vaner. En dialog mellom den eldre og de som yter tjenester, eller mellom pårørende og den eldre, kan være et verktøy for å identifisere risikoer som ikke alltid er synlige på overflaten. Det kan være noe så enkelt som å snakke om når komfyren brukes, hvor det er lett å glemme noe, eller om det er ting som blokkerer rømningsveier. 

Denne typen «hverdagsriskanalyse» kan åpne tanker for praktiske løsninger. 

 

Fakta:

Røykkammeret i en røykvarsler er hjertet i den optiske deteksjonen, hvor en lysstråle sendes ut.

Når røykpartikler kommer inn, sprer eller blokkerer de lyset, treffer en fotocelle, og utløser alarmen.

Det er viktig å støvsuge røykkammeret regelmessig for å unngå falske alarmer fra støv og smuss som kan samle seg over tid, samt som eventuelt kan ødelegge sensoren og sperre den fra å detektere.

Lokalt samarbeid og forebyggende hjemmebesøk

Regjeringens nullvisjon for omkomne i brann understreker behovet for bred innsats. Arbeidet handler om mer enn bare brannvesenet alene. Det krever samarbeid mellom kommunens tjenester, hjemmetjenester, frivillige aktører, og de pårørende som har det primære ansvaret. 
Regjeringen.no

Forebyggende hjemmebesøk fra kommunen er et eksempel på et systematiske tiltak, som kan fange opp risikofaktorer før noe skjer. Slike besøk gir mulighet for å se helheten i hjemmet, fra fallrisikoer til brannfeller. Det gir rom for samtaler om daglige rutiner og hvilke enkle forebyggende grep som faktisk kan gjøre hjemmet tryggere. Men helsepersonell vil følge en liste over ting og tang, samt kjenner ikke den enkelte like godt som pårørende gjør. Samtidig har helsepersonell begrenset med tid. 
Pårørende må ta sitt ansvar først og fremst. Ansvaret skal ikke legges direkte eller indirekte til kommunene eller til helsepersonell. Viktig!  
Helsedirektoratet

 

 

Hva vet vi om tiltakene som virker?

Brannsikkerhet for eldre har vært fokus for flere utredninger. Offentlige utvalg hjelper med å vurdere behovene til risikogrupper, og peker på at endringer i demografien gjør dette arbeidet enda viktigere. Flere eldre bor lenger i egne hjem og i omsorgsboliger, og mange har behov for tilrettelagte brannsikringstiltak som går utover standard krav i boliger.
NOU 2012: 4 - Trygg hjemme

Forskning internasjonalt peker også på at brannsikkerhet ikke bare er teknisk. Risikoen for brann og dødeligheten handler om samspillet mellom individets funksjonsevne, den fysiske boligen, og det sosiale nettverket og tjenestene rundt. Dette perspektivet kan hjelpe oss å se at tiltak må være helhetlige og koordinerte og samhandlende.  

 

 

Avsluttende refleksjon

Eldre mennesker kan leve trygt i egne hjem mye lengre enn tidligere. Det må vi huske, også de pårørende. Det er en seier for velferdssystemet og individets selvbestemmelse. 
Vil ikke du og helst få bli i ditt hjem, inntil du eventuelt må bæres ut?

Samtidig må vi erkjenne at det stiller krav til oss som samfunn. Vi må ha kunnskap om risikoene, vi må prioritere forebygging i alle ledd, og vi må jobbe tverrsektorielt for å møte dem som har størst behov. Og med at si krav, menes det at vi må tenke moderne og gjennomførende. 
Vi har mye veldig-nyttige-redskaper til hjelps, som feks relativ billig brannvarsling, som tilmed kan ringe naboen, pårørende, trygghetsalarmen og brannvesenet. Men mange av de som trenger denne støtte og bistand, de vet ikke det, og er ikke selv klar over det. De vet gjerne ikke om denne nyere verden med all dens IoT-utstyr og samhandling, som hvert år endrer seg til noe mer "fancy".

Men det er her at vi alle har ansvar med det samfunn vi lever i, og at dermed får spredd kompetanse og informasjon ut og rundt til alle. Også selv om du mener du ikke er en del av dette samfunn og dets teknologi, fordi det er du. Tenk deg om strømforsyningen går seg en tur i skogen, hva gjør du da? 
Så tidlig som mulig må du begynne å klargjøre ditt eget hjem og kanskje endre enkelte av dine dårlige vaner. Da går du alderdommen og eventuelle nye endringer i møte. som en superhelt der har kontroll over ditt eget liv. Men husk å alltid la deg bli påvirket av dine kjære og profesjonelle, som kanskje oppdager noe du burde få forbedret eller endret på.Det er alltid noe som kan forbedres, i beste LEAN filosofi. 

Brannsikkerhet for den enkelte starter ikke med en røykdetektor her og der, et brannteppe på vaskerommet og gjerne 1-2 skumslokkere. Dette er beredskap.
Brannsikkerheten starter med forståelse for hverdagen til den enkelte, med samtaler som gir innsikt. Og det er med målrettede tiltak som gjør hjemmet tryggere, før det starter en brann, sånn at det i første omgang ikke vil starte en brann. Uhells nivå 1 og 2 og 3++ må det være kontroll på. 

Når vi jobber slik, bidrar vi ikke bare til færre omkomne i brann. Vi bidrar med at folk kan bo hjemme lenger i trygghet, med verdighet, og med en fantastisk og fornøyd tilværelse.
Risikoene kan utebli pga god tilrettelegging. Og viss uhellet er ute, da har vi i tillegg sørget for premium varslings- og slokkeutstyr. 

 

 

Andre lenker

DSB - Brannstatistikk 
DSB - Brannslokkeutstyr 
Brannkontroll Norge - Nødvendighet og krav 

Eldre og aleneboere overrepresentert blant folk som dør i brann 
Godt forberedt

  

Artiklene skal gi innblikk, refleksjon og diskusjon.