Meny
Teknologi i hverdagen
Innlegg · Meninger · Nyheter · Refleksjoner

Teknologi i hverdagen

Innlegg · Meninger · Nyheter · Refleksjoner

november 14, 2025

Del 2 - Transportroboter i helse: Gevinstrealiseringer

Hvem drar nytte av dem og hvorfor



Transportroboter i helse- og omsorgstjeneste.
Hvem får faktisk mer kvalitetstid, mindre belastning både fysisk og psykisk, samt mye bedre flyt i oppgavene sine?

 

Artikkelen er delt inn i avsnitt pga lengden:



#DigitalVelferd`s notater og refleksjoner

Det korte svaret er potensielt alle som jobber i og rundt pasientforløpet.

Det er ingen hemmelighet at vi blir færre hender i helsetjenestene, fordi det er og blir for mange som disse varme hender skal fordeles på. Samtidig må det sies tydelig at dette ikke handler om å spare bort personell. Tvert imot er bemanningen allerede på ett strangulert minimum. Det er vanskelig å få tak i folk, både fordi det er knapphet på fagpersoner og fordi det ikke er penger til det. Sosiale medier kan oppfinne andre teorier, men dette er faktisk overordnet ganske plain and simple.

Økonomien i kommunene er enormt presset av flere ulike grunner. Vi må lage moderne strategier som passer til dagens og fremtidens verden. Når det blir færre i arbeid versus syke, eldre og barn, og dermed færre prosentdel skattebetalere, da blir det mindre penger å fordele på det offentlige som skal yte for de som skal få. Man er samtidig avhengig av folk og bedrifter som betaler skatt fra penger som er tjent i den private sektor for at pengene ikke bare sirkulerer. Derfor vil politikerne ha vekst.

Selv om folk ønsker gode helsetjenester samt bedre vilkår for skoler og barnehager, er velviljen ganske begrenset for å betale mer i skatt. Resultatet er at den offentlige helsesektoren gradvis strammes inn på grunn av økonomien. Når det samtidig er dyrt med dagligvarer og annet, da er hele situasjonen ganske uheldig.

Der vi ikke har flere hender må vi sørge for alternativer, sånn at de hender vi faktisk har kan brukes som den uvurderlige ressursen de er. Fordi: DET ER IKKE NOK VARME HENDER. Samtidig kan man diskutere hvor pårørendes varme hender er oppe i dette.

For å lage penger må man ha penger, investeringer må til for å oppnå gevinster. Vi trenger renter på kvalitetstiden for de varme hender. Både innen helse og oppvekst. Det er her vi må fokusere. Investere i det og dem vi allerede har.
Tid = ressurs = kvalitet = velferd.

Det lange svaret er derfor interessant og går løsningsorientert i dybden.

Her går vi gjennom yrkesgruppene, hva som stjeler tid og hvorfor en robotkollega har store gevinster å hente i hverdagen, for eksempel tid. Dog må det investeringer til med penger som det offentlige ikke har, for å spare på de hender vi faktisk har og ikke får.

Vi må spare på hendene, ikke pengene.



1: Personalet sine fordeler med roboter


Helsefagarbeidere

Helsefagarbeidere bærer mye av logistikken i praksis. Oppgavene varierer fra sykehus og sykehjem, fra kommune til kommune. Vaktene kan feks inkludere opgaver rundt- og frakt av: rent og skittent tøy, forbruksvarer, småutstyr, mat, "høyt og lavt". Og daglige ærender blir fort til kilometervis med vandring rundt i gangene, tunge løft og stress for å rekke aaalle oppgavene. Noen planlagte oppgaver og masse uforutsette oppgaver.
En robot som kan klargjøres og etterhvert levere i faste tidsvinduer på posisjonen der den blir tilkalt til, reduserer mye skritt, tunge løft og stress. Det frigjør tid til stell, aktivitet og måltidssituasjoner. Det gir kvalitetstid for de mennesker som trenger omsorgen og "de varme hender" som det er så mye snakk om.
Hverdagen blir mer forutsigbar og mindre fragmentert. Mindre bæring betyr også lavere risiko for plager i skuldre, rygg og knær. Mindre avbrytelser og springing rundt i gangene, betyr mer tid hos de som trenger omsorgen.
Tenk så mye utstyr som skal til for å holde gangen i et sykehjem. Som feks plasthansker, munnbind, visir, hånddesinfeksjon, overflatedesinfeksjon, bleier, inkontinensbind, engangslaken, stelleunderlag, vaskekluter, kompresser, bandasjer, teip, plaster, sårstrips, tupfere, urinposer, katetre, sprøyter, kanyler, sårsalve, pinsetter, termometerhylser, munnpleieprodukter, såpe, hudkrem, desinfiserende kluter, toalettpapir,,,,,,,,, For ikke å nevne all maten og rengjøringen


Sykepleiere

Sykepleiere balanserer medisinfaglige vurderinger, koordinering, samtaler med pasient og pårørende, dokumentasjon og akutte avbrytelser. I tillegg kommer mange småturer etter utstyr. . Roboten kan brukes som et mobilt avlåst medisinskap. Det gir tryggere legemiddelhåndtering, mer tid til observasjon og bedre kommunikasjon med pasienten. Hvis du feks har 1 medisinrom per etasje, da blir det mange skritt frem og tilbake og frem og tilbake. Sykepleierne kan pakke en robot, som selv kommer til medisinrommet på planlagte tidspunkt, og deretter blir sendt av gårde ut til sin plassering i avdeling for å stå klar til rask respons. Da vet sykepleieren at de har et liten lokalt lager i gangen som kan tilkalles til presis posisjon, samt denne også har de dosserte medisinene som skal deles ut i løpet av vakten eller hele neste døgn. Mange har en tralle fra før, men denne er mer automatisk og kan frakte seg selv rundt, sette opp ruter og mye mer. 


Eiendomsservice:
Renholdere og vaktmestere m.fl.

Renholdere og vaktmestere er blant dem som kan merke robotene mest i hverdagen. Når tunge løft og transport kan automatiseres, frigjøres tid til det som virkelig krever faglig håndlag og erfaring.
Renholderne påvirkes både indirekte og direkte. Indirekte fordi færre vogner og traller skal trekkes gjennom gangene, gir mindre slitasje på gulv og vegger. Direkte fordi robotene kan frakte tungt renholdsmateriell, vasketøy og avfall. Da brukes tiden på selve renholdet i stedet for transport, fordi når orboten er full, da sendes den av gårde og en ny avløser. Det gir bedre kvalitet der renholdet betyr mest, som på bad, kjøkkensoner og berøringsflater. Her kan man også medregne robotstøvsugere med vaskefunksjon.
Avfallshåndtering er en stor og fysisk krevende del av driften. Hver dag fylles poser og beholdere med engangsutstyr, papir, emballasje, medisinsk avfall, rest- og matavfall. Alt skal sorteres, trilles og tømmes. Roboter som kan ta faste ruter ut til hovedavfallsrom, reduserer belastningen, gir bedre flyt, hygiene og frigjør både tid og krefter for personalet.
For vaktmesterne handler gevinsten om forutsigbarhet, flyt og kontroll. De tekniske ressursene kan brukes mer målrettet til drift, vedlikehold og serviceoppgaver. Mindre manuelle treller, skaper mindre ødelagte dører og vegger. En egen robot som verktøytralle, med lagringsplass for materiell og gardintrappe, kan være genial for vedlikeholdspersonell. Vaktmesteren kan ikke ha masse greier med seg hele veien, men nå kan hen plutselig tilkalle greierne. 
I sum betyr dette et bedre arbeidsmiljø, mindre slitasje og en mer effektiv drift. Roboter erstatter ingen servicepersonell, men sørger for at fagfolkene får brukt tiden der kvaliteten skapes, samtidig som kreftene varer lenger. 


Kjøkken og matfag

Kjøkkenet jobber med klokkestyrte leveranser, temperaturkrav og ferskvarekvalitet. Robotene kan kjøre varm mat ut til avdelingene til faste tider uten menneske innblandig i frakten. I tillegg kan de ta daglige eller ukentlige ruter med tørrvarer og kjølevare som kaffe, melk, brød og pålegg. Kjøkkenet får jevnere omsetning, oppdragsflyt og feks bedre kontroll på matsvinn.
Dette i tilleg til moderne digitalisering med IT systemer for lagerføring, bestilling, oppskrifter og oppgaver, er hele kjøkkenet hjulpet godt på vei. En fast oppgave kan feks være å fylle tør- og kjølevarer på roboten hver morgen, for at den da sendes av gårde til en bestemt avdeling eller to på denne dagen. Roboten kjører helt frem til der varene skal leveres, tømmes av avdelingen og sendes videre/retur. 


Planlegging og ledelse

Ledere får en mer stabil bemanningssituasjon fordi en del av den usynlige tiden i korridorene tas av robotene. Det blir lettere å planlegge vakter, fordi variasjonen i logistikkbelastning glattes ut. Styringsdata fra robotene kan brukes til å justere rutetidspunkter, påfyllingsfrekvens og innhold i smålager. Dette gjør forbedringsarbeid konkret, og gevinster kan følges opp systematisk. LEAN på sitt beste. 
Personalet slipper å sløse med tiden på stressende frakten-rundt-på-ting. Samtidig som å skulle huske alle småtingene hele veien, men heller forkusere på selve primæroppgavene rundt pasientene. På samme måte som oppgave notater og to-do lister kommer mer inn i driften, blir også robotene en avlasting. Feks har du ikke glemt noe når du var på lageret, fordi lager-roboten står rett forann deg med nesten alt du kan tenke å bruke. 
Personalet er enormt overarbeidet fra før, og mer travelt skal det bli. Lederne slipper utbrente og sykemeldte ansatte på ting som essensielt er sløsing med tiden. Men får hellere ansatte som får til- og lykkes i oppgavene som betyr mest. Mestringsfølelsen vil være gedigent for den ansatte, når de går hjem fra en vakt og føler de faktisk har fått utrettet ting, og ikke har skulle sende oppgavene videre til neste vakt (som vi så utmerket vet skjer, samt at oppgaver uteblir fordi tiden simpelthen ikke finns eller slår til!). 
Hvis du kjenner deg igjen, så gjerne skriv en kommentar. Roboten er din nye kollega. 


IKT, drift og teknisk fagmiljø

Teknisk drift får et nytt ansvarsområde som gir høy verdi når det gjøres riktig. Når teknikken følges opp av et kompetent miljø, blir robotene pålitelige og blir en vesentlig del av driften, ikke et bi-prosjekt som tar tid og som aldri blir fullt intergrert. Interkommunalt samarbeid for teknisk drift kan gi robusthet i bemanningen, reservedeler og kompetanse. Akkurat som med alle andre elektroniske teknologier, som feks avansert sykesignalanlegg med posisjonsvarsling.


Pårørende og pasienter

For pasienter og beboere merkes robotene først og fremst som en ro og forutsigbarhet. Mindre springing i gangene for de ansatte, og mer tid på det som betyr noe. Færre avbrudd, midt i stell, samtale og måltid. Når helsepersonell slipper å lete etter ting eller forlate rommet, da skapes den verdifulle nærvær (de varme hender). Helsepersonellet blir i rommet, og venter på roboten kommer tøffende. Mens man eventuelt venter på roboten kan man snakke med pasienten og gjøre andre ting på rommet som ivaretar pasienten. 
Det gir trygghet. For pårørende betyr det, at tiden til personalet på rommet i større grad brukes til det som er viktig.


Det handler om å bruke ressursene på en god måte. 
Samtidig illustrer dette LEAN fra øverste skuffe.



Hvorfor dette virker i praksis

  • Flyt i arbeidet: Robotene fjerner små avbrudd som bryter fokuset fra hovedoppgavene. Arbeidsflyten blir jevnere, samt oppgavene fullføres oftere i første forsøk.
  • Nærhet til pasienten: Når logistikk ikke stjeler minutter hér og dér, da øker tiden som er ansikt til ansikt. Dét gir bedre kvalitet og færre feil. Bedre og mer reell kommunikasjon er biproduktet som da automatisk realiseres.
  • Mindre fysisk belastning: Færre løft, færre kilometer med tralle og mindre friksjon på kroppen i hverdagen. Det reduserer risiko for plager over tid. Dette også med tanke på pensjonsalderen økes. Dvs dette er noe politikerne må få øynene opp for asap. Hvor kan vi søke midler for anskaffelse?
  • Forutsigbare leveranser: Smålager og kjøkkener fylles etter planen. Ad-hoc behov håndteres med tilkalling i stedet for å sende folk avgårde. Et par trykk og så tøffer roboten av gårde med leveransene.
  • Står parat i korridoren: Roboten står i gangen og venter tålmodig. Den kan flyttes forsiktig ved behov, og den blokkerer ikke pasientforløpet. Som en soldat som er klar for oppdrag.
  • Trygghet og verdighet: Mindre mas og færre avbrudd oppleves som roligere drift. Det vil merkes av pasienter, pårørende og ansatte. Gevinstene er 100% sikret. Såfremt robotene brukes for det de er verdt, og driftes både teknisk og operativt på en professjonell måte.

Ikke en erstatning, men en ny punktlig kollega

Transportroboter er ikke laget for å erstatte mennesker. Men de overtar med glede oppgaver, som ikke krever faglige vurderinger og vil gjøre den likt hver gang. De vil frigjøre fagfolk til faglig arbeid.
Når roboten behandles som en kollega innen logistikken, og når innholdet i det mobile smålageret besluttes i personalmøter, kommer eierskapet og gevinstene raskt.
Roboten vil få et navn og vil bli "en del av gjengen".


Forutsetninger for å lykkes

  • Brukeropplevelse: Robotene må være stille, forutsigbare og fungere på norsk. De skal ikke pipe, forstyrre eller skape uro. Og sikkerhet for mennesker er første prioritet.
  • Professjonell drift, ikke pilot-prosjekt: Oppsettet for heis, kjøreruter og tilkallingsprosedyrer må være robuste. Det må finnes tydelig ansvar for støtte, vedlikehold og reservedeler.
  • Rollefordeling: Hvem pakker hva, hvor ofte og etter hvilket skjema (LEAN). Små roller gir stor effekt når de holdes vedlike. Det gir forutsigbare og stabile vakter. Dette er noe helsepersonellet lengtes etter.
  • Data for forbedring: Bruk enkle tall for å justere påfyll, innhold og tidspunkt. Små justeringer gir store gevinster over tid.




2: Hvilke typer fungerer i praksis

Hva slags robot snakker vi om, hva fungerer på sykehus og sykehjem, og hvorfor noen løsninger ikke passer. Målet er en stabil drift som går av seg selv, ikke enda et pilot-prosjekt.


AGV versus AMR teknologi

  • AGV følger faste ruter. Ofte magnetbånd, streker eller reflektorer. Den kjører som et tog på skinner. Endrer du planløsningen, må du endre ruten. Denne teknologi er ikke egnet.
  • AMR navigerer naturlig med sensorer og kart. Den ser mennesker og hindringer, velger alternative ruter og stopper trygt. I helsen er miljøet dynamisk med vogner, senger, pårørende og uforutsigbare hendelser. Derfor er fleksibilitet og hinderunnvikende navigasjon normalt bedre egnet enn sporbundet og statisk kjøring.

Se «Forskjellen mellom AGV og AMR» og «AMR kontra AGV i praksis» samt sikkerhetsstandarden «ISO 3691-4 for førerløse trucker og mobile roboter».


Navigasjon som skåner bygg og arbeidsflyt

  • Naturlig navigasjon med LIDAR og kart gir fleksibilitet. Roboten kan «se» mennesker, traller, senge og annet, og den kan flyter forsiktig rundt dersom noe står i veien. Det gir færre stopp og mindre irritasjon i gangen for både roboten og folk.
  • Sporbunden navigasjon er bundet til nøyaktig samme spor, på hver eneste tur den tar. Det kan gi punktvis slitasje i gulvene, der hjulene alltid går likt. Endringer i ruter krever inngrep av spesialister, samtidig som disse ikke kan tilkalles og være dynamiske. I et helsemiljø som endrer seg fra uke til uke og dag til dag, blir dette en hemsko og en unødvendig effektivitets bariere. De kan være ytterst effektive på statiske store lagre og likt, men ikke på et sykehjem eller sykehus. Absolut ikke.

Konklusjon i helsesektoren: Velg løsninger som kan planlegge nye ruter, oppdage mennesker og gjøre sikre unnamanøvre.
Se igjen «AMR kontra AGV i praksis» og «Forskjellen mellom AGV og AMR» samt «Kort om ISO 3691-4-kravene».


Støy, språk og trygg opplevelse


Typer som fungerer i helsen

  • AMR fungerer for dynamiske miljø, med en god sikkerhet og effektivitet.
  • Heiskommunikasjon (Bluetooth, RFID eller I/O-grensesnitt) som kan be om heis, kjøre inn, lukke dør og fortsette ruten. Gir flyt mellom etasjer og avdelinger.
  • Modulære toppmoduler med samme basisrobot, ulike topper. Avlåste skap og skuffer for medisiner, varmebokser for mat, skap og skuffer for smålager, eller en svær kurv for skittentøy. Enklere i drift og færre reservedeler.
  • Norsk språk i grensesnitt og rolig bevegelse i pasientkorridorer. Maskinen skal gli umerkelig inn i hverdagen.

Typer som ikke egner seg

  • Rigide AGV-løsninger som må ha fast løype i gulvet, skaper et statisk miljø. De har sin plass i industrien, men er dårlig match med levende og dynamiske avdelinger. Endringer i driften blir dyre, fordi rutene må bygges om. Slitasjen blir punktvis der hjulene går likt, og må skaper derfor uheldige renoveringsprosjekter.
  • Roboter som ikke kan stoppe og/eller kjøre rundt hindringer fungerer ikke.
  • Lukkede økosystemer uten lokal service. Manglende deler og support i norsk tidssone gir stillstand. Reservedeler skal være på norsk jord, og responstid skal være avtalt.

Lov og kvalitet: det du må hake av



3: Hvorfor roboter koster som de gjør

Det kan friste å si at dette bare er en robotstøvsuger med et skap. Teknisk sett er det mer. Et AMR-understell med sikkerhets-LIDAR, industridatamaskin, batterisystem, drivlinje med presise gir, heis-integrasjon, nettverk, logikk for opplåsing og sporbarhet. I tillegg kommer sertifisering, programvare, sikkerhetsgodkjenninger og serviceopplegg.


Ramme for markedspriser


Hva koster det å bygge «enkle» komponenter

For å forstå prislappen kan vi skissere typiske industrikomponenter med åpne listepriser.

Disse delene utgjør bare maskinvaren. Legg til kabinett, låsbare skap, låsesystem for medisiner, sikkerhetssensorer rundtom, ladestasjon i korridor, radiosertifisering, programvare for kart, heisgrensesnitt, flåtestyring, cybersikkerhet, dokumentasjon og samsvar. Til slutt kommer implementering, opplæring og service. Summen forklarer hvorfor en medisinsk egnet AMR koster mer enn en forbrukerrobot med et skap på toppen. Dette kan se ut som en robotstøvsuger med et skap montert på toppen, men det er så langt ifra.


Service, reservedeler og responstid

  • Reservedeler i Norge eller hos lokal partner med garantert responstid. En robot som står en uke, spiser opp alle gevinstene. Det skal være på-fyll av ladere, hjul, sensorer og kritiske komponenter, med en servicetekniker i umiddelbar nærhet i løpet av de nærmeste virkedager eller helst på vaktordning.
  • Lavterskel support innen minimum "vanlig" arbeidstid i Norge. Språk, tidssone og kultur betyr faktisk noe i drift.
  • Plan for sikkerhetsoppdateringer og sårbarhetshåndtering. Roboter er tilkoblet nett. Det krever en god del rutiner både direkte og inndirekte for roboten.

Kort sjekkliste før anskaffelse

  • ✅ Fleksibel AMR-navigasjon som ser mennesker og hindringer, velger selv alternativ rute og kan håndtere heis.
  • ✅ Lav støy, rolig bevegelse og norsk språk i grensesnitt og dokumentasjon.
  • ✅ Samsvar: CE etter maskinregelverk og sikkerhet etter ISO 3691-4.
  • ✅ Åpne grensesnitt for flåtestyring, varslingssystemer og bestilling.
  • ✅ Lokal service, deler på lager og målbar responstid.
  • ✅ Totalkostnad: pris på robot, integrasjon, service, opplæring, opplæringsvedlikehold og oppgraderinger.

Hva med pris kontra nytte

AMR-priser spenner vidt. Små enheter kan starte rundt 100 000 kroner, mellomstore prosjekter kan havne i flere hundre tusen-kroners-segmentet, og totalkostnaden vokser med integrasjon og sikkerhet. Det viktige er å regne hjem gevinsten mot verdien av tiden og belastningen roboten fjerner, dvs se langt frem i tid. I helsen handler det like mye om å frigjøre sykepleiere og helsefagarbeidere til pasientnært arbeid, som om kroner. Det handler primært om tid. ⏱️🟰❤️‍🩹
Vi viser dette konkret med tallene våre lenger nede i denne artikkel.


Kilder og faglige referanser

 

 

4: Gevinstrealisering og økonomi

Vi er kommet til den delen der tallene får tale. Når robotene faktisk gjør transport, smålager og tøyfrakt. Hvor mye tid, penger og energi frigjøres da? Og hvor raskt betaler investeringene seg?


Grunnlaget for beregningene

Beregningene bygger på et realistisk sykehjemsscenario: fire avdelinger med 12 rom hver, to etasjer, hovedkjøkken og vaskeri i kjelleren, heis med RFID-styring, og daglige og ukentlige rutiner for mat, tøy og forbruksvarer.

Dette representerer mange mellomstore institusjoner i Norge. Modellene viser hvor mye logistikkarbeid som faktisk gjøres i løpet av en vanlig dag.

Robotene erstatter ikke mennesker. De fjerner repeterende oppgaver som ikke krever fagkompetanse, og gir ansatte tid til det som gjør en forskjell for pasienter og beboere. Langt de fleste ting og tang kan heller komme til den ansatte, i stedet for at den ansatte bruker tid på å hente det.


Samlet gevinst i tid

Våre beregninger viser at dette sykehjemmet frigjør over 4 000 arbeidstimer per år når robotene tar logistikkoppgavene. Det tilsvarer omtrent 2,3 årsverk.

  • Kjøkken- og tøyruter: ca. 1 900 timer per år
  • Smålager og forbruksvarer: ca. 600 timer per år
  • Medisinstaging og tilkallbare smålager-roboter: ca. 1 500 timer per år

Omregnet til lønnskostnader tilsvarer dette 2,2 til 2,8 millioner kroner per år avhengig av yrkesgruppe. Med arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjon ligger reell timekostnad mellom 360 og 520 kroner.

Har du mer presise tall, send dem gjerne til post@digitalvelferd.no


Hva én robot sparer i året

En robot som håndterer smålager eller medisinlevering sparer 450–650 timer per år, med en verdi på 150 000–250 000 kroner. De større transportrobotene for kjøkken og tøy ligger på rundt 300 000–400 000 kroner per år.

Investeringer på 300 000–400 000 kroner per robot tjenes dermed inn på omtrent 1 til 1,5 år. Etter det er driften en gevinstpost.

Når flere roboter tas i bruk faller kostnaden per robot, siden flåtestyring, ladestasjoner og IT-integrasjon allerede er på plass. Samtidig blir helheten mer effektiv, selv om 'direkte gevinst per enkelt robot' synker noe når de deler oppgaver. Her bør man beregne unødvendig stillestående tid per robot, før det kjøpes flere.


Hva hvis man ikke gjør noe

Uten robotene må ansatte hente og bringe alt selv - manuelt... Det betyr mange turer til de forskjellige lagere, kjøkken og medisinrom, venting på heis og tid brukt på henting og levering. Disse minuttene legger seg på toppen av en allerede presset arbeidshverdag.

Et enkelt tiltak er å spore bevegelsesmønstre og antall skritt på de ansatte i et par uker.


Svart på hvitt

Hvis hver ansatt bruker bare 15 minutter per vakt på ren logistikk, utgjør det over 900 timer per år for et team på ti personer. Dette er tid som ikke går til pasientnært arbeid. Det er sammenlagt flere timer per dag, ved kun 15min per ansatt per dag.

Robotene fjerner mye av dette, og reduserer samtidig både fysisk og psykisk belastning.


Fysisk og psykisk belastning

  • Fysisk: Færre tunge skyv av traller, mindre bæring og mindre gåing i trapper. Det reduserer risikoen for muskel- og leddplager.
  • Psykisk: Færre avbrytelser, mindre irritasjon og bedre arbeidsflyt. Større mulighet for å rekke alle oppgavene.
  • Sikkerhet: Færre tunge løft og mindre risiko for fall og uhell. HMS.
  • Trivsel: En roligere drift med færre avbrytelser gir bedre arbeidshverdag. Når oppgavene flyter, kroppen og hodet blir ikke overbelastet, da øker både motivasjonen og kvaliteten i arbeidet.

Teknisk og faglig støtte

Roboter krever fagpersoner med kompetanse på elektronikk, programmering, overblikk og drift. I en sektor med knapphet på helsepersonell er dette en del av beredskapen. Interkommunale teknologiteam kan drifte robotene og gi opplæring og service. Helsepersonell skal få være helsepersonell


Beregnede gevinster
Robottype Årlig spart tid (timer) Årlig verdi (kr) Tilbakebetalingstid
Kjøkken- og tøyruter≈ 1900≈ 1,2 mill.1–1,5 år
Smålager / forbruksvarer≈ 600≈ 350 0002 år
Medisin- og tilkallbare roboter≈ 1500≈ 800 0001,5–2 år
Totalt (4 avdelinger)≈ 4000≈ 2,4 mill.1–2 år

Alle tall er anslag basert på realistiske vaktrutiner, timekostnader og robotpriser mellom 300 000 og 400 000 kroner.


Konklusjon: Transportrobotene er ikke luksus. Det er ikke noe vi sikkert får til om noen år. De er ikke science fiksjon. De er en forlengelse av menneskets arbeidsevne. De sparer tid, reduserer belastning og skaper bedre flyt. For kommunene betyr det mindre sykefravær, lavere turnover og bedre tjenestekvalitet. For samfunnet betyr det at vi klarer mer med de ressursene vi har. For det blir ikke flere.


Merk: Beregninger, priseksempler og tidsgevinster i teksten er basert på realistiske gjennomsnittstall og åpne markedsdata. Faktiske tall kan variere avhengig av lokale forhold, leverandøravtaler, integrasjonsbehov og driftsopplegg i den enkelte kommune eller institusjon. Kostnader og gevinster bør derfor alltid vurderes i sammenheng med lokale rutiner, byggets utforming og tjenestenes faktiske behov.


Kilder og referanser



Artiklene skal gi innblikk, refleksjon og diskusjon.

Labels: , , , , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

Fremhevet innlegg

Budskapet til #DigitalVelferd

En portal for fremtidens digitale velferd