Pulsklokker og aktivitetsmålere
Merk: Innholdet på denne siden er under utvikling og kan bli oppdatert.
Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør rettes, send gjerne en e-post til post@digitalvelferd.no.
Kort sammendrag
Pulsklokker og aktivitetsmålere er bærbare enheter som registrerer helse- og aktivitetsdata som puls, skritt, søvn og fysisk aktivitet. De brukes både i personlig helseoppfølging og som støtte i helse- og omsorgstjenester.
Formål og avgrensning
Denne siden beskriver hvordan pulsklokker og aktivitetsmålere fungerer og hvilken rolle de kan ha i forebygging og oppfølging av helse. Det omtales ikke spesifikke leverandører.
Nøkkelbegreper
- Pulsmåling
- Registrering av hjertefrekvens i sanntid.
- Aktivitetssporing
- Registrering av skritt, distanse og energiforbruk.
- Søvnanalyse
- Overvåking av søvnmønstre for å vurdere søvnkvalitet.
Historikk
De første pulsklokkene ble utviklet på 1980-tallet for idrettsutøvere. Senere kom aktivitetsmålere som kunne registrere skritt og bevegelse. På 2010-tallet ble teknologien mer utbredt i befolkningen, og integrert med smarttelefoner og helsetjenester.
Beskrivelse og funksjon
Pulsklokker og aktivitetsmålere bæres på håndleddet. Sensorer registrerer hjertefrekvens, bevegelse og ofte oksygennivå i blodet. Dataene vises på en skjerm og kan overføres til mobilapper eller helsetjenester for analyse. I helse og omsorg brukes enhetene til å følge opp fysisk aktivitet, søvn og puls hos brukere.
Teknologi
- Optisk pulssensor: Bruker lys til å måle blodgjennomstrømning.
- Bevegelsessensor (akselerometer): Registrerer skritt og aktivitet.
- Integrasjon: Data kan kobles til helsetjenester via apper eller EPJ.
Bruksområder i helse
- Forebygging: Støtte til brukere som ønsker å øke aktivitet.
- Kroniske sykdommer: Oppfølging av pasienter med hjerte- og lungesykdom.
- Sykehjem og hjemmetjeneste: Kan brukes som del av digital egenmestring.
Roller og ansvar
- Bruker: Må aktivt bruke enheten og følge opp dataene.
- Helsepersonell: Kan tolke data og bruke det som støtte i behandling.
- Kommunen: Kan tilby teknologien som del av velferdsteknologi-program.
Informasjonssikkerhet og personvern
Data fra pulsklokker og aktivitetsmålere er helsedata når de kobles til helsetjenester. Det krever at løsningen følger GDPR, helsepersonelloven og pasientjournalloven.
Lover og regler
Økonomi og drift
- Kostnader: kjøp av enheter og eventuell integrasjon med systemer.
- Gevinster: økt egenmestring og forebygging av sykdom.
- Livssyklus: batteribytte eller oppladning, samt utskifting av enheter etter noen år.
Brukeropplevelse
- Motiverende for mange brukere.
- Noen kan oppleve teknologien som komplisert.
- Gir løpende tilbakemelding på aktivitet og helse.
Utfordringer og kvalitetssikring
- Sensorene kan ha unøyaktigheter.
- Krever motivasjon og aktiv bruk av brukeren.
- Kobling til helsetjenester kan være teknisk krevende.
Se også
Referanser
Sist oppdatert: 2025-09-14
Merk: Innholdet på denne siden er laget for å dele faglig kunnskap om velferdsteknologi. Det kan forekomme feil eller mangler. Lenker går til offisielle kilder når det er mulig.
Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør korrigeres, send en e-post til post@digitalvelferd.no.
