Kartlegging av brukere og pasienter
Merk: Innholdet på denne siden er under utvikling og kan bli oppdatert.
Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør rettes, send gjerne en e-post til post@digitalvelferd.no.
Kort sammendrag
Kartlegging av brukere og pasienter er en strukturert prosess for å identifisere behov, ressurser og ønsker. Dette sikrer at velferdsteknologi og tjenester tilpasses individuelt, og at ressursene brukes på en best mulig måte.
Formål og avgrensning
Denne siden beskriver hvordan kartlegging utføres i helse- og omsorgstjenester, med fokus på sammenhengen med velferdsteknologi. Det omtales ikke spesifikke verktøy eller leverandører.
Nøkkelbegreper
- Individuell plan (IP)
- Et juridisk verktøy for å sikre koordinert oppfølging av brukere med sammensatte behov.
- Tjenestekartlegging
- Prosess for å vurdere hvilke tjenester en bruker trenger.
- Brukermedvirkning
- At brukeren selv deltar aktivt i kartlegging og beslutninger.
Historikk
Kartlegging har lenge vært en del av helse- og omsorgstjenestene. Med fremveksten av velferdsteknologi ble det tydelig at teknologi må velges og tilpasses på bakgrunn av grundige behovsanalyser. Fra 2010-tallet ble dette en del av nasjonale retningslinjer.
Beskrivelse og funksjon
Kartlegging innebærer å samle informasjon om helsetilstand, funksjonsnivå, omgivelser og ønsker. Resultatene brukes til å vurdere om og hvordan teknologi kan støtte opp om trygghet, mestring og selvstendighet.
Teknologi
- Kartleggingsverktøy: Digitale skjemaer og systemer for å samle data.
- Analyse: Bruk av data til å finne mønstre og behov.
- Integrasjon: Kartlegging kan kobles til EPJ for helhetlig dokumentasjon.
Bruksområder i helse
- Hjemmetjenesten: Vurdere behov for trygghetsalarmer, sensorer eller medisindispensere.
- Sykehjem: Kartlegge behov for digitalt tilsyn eller pasientvarsling.
- Forebygging: Kartlegging kan avdekke risiko og forebygge hendelser.
Roller og ansvar
- Helsepersonell: Gjennomfører kartlegging og dokumentasjon.
- Bruker og pårørende: Bidrar med informasjon og vurderinger.
- Ledelse: Ansvarlig for at kartlegging gjennomføres systematisk.
Informasjonssikkerhet og personvern
Kartlegging innebærer behandling av sensitive personopplysninger. Det er derfor krav om at data håndteres i tråd med GDPR, helsepersonelloven og pasientjournalloven.
Lover og regler
Økonomi og drift
- Kostnader: tid brukt på kartlegging, systemer og opplæring.
- Gevinster: riktigere tiltak, bedre ressursbruk og færre feilvalg.
- Livssyklus: kartlegging må oppdateres ved endrede behov.
Brukeropplevelse
- Brukere opplever større grad av medvirkning.
- Pårørende får bedre oversikt og trygghet.
- Helsepersonell får tydeligere grunnlag for tiltak.
Utfordringer og kvalitetssikring
- Kan være tidkrevende å gjennomføre grundig.
- Krever gode systemer for dokumentasjon og oppfølging.
- Fare for variasjon i kvalitet mellom ulike kommuner.
Se også
Referanser
Sist oppdatert: 2025-09-14
Merk: Innholdet på denne siden er laget for å dele faglig kunnskap om velferdsteknologi. Det kan forekomme feil eller mangler. Lenker går til offisielle kilder når det er mulig.
Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør korrigeres, send en e-post til post@digitalvelferd.no.
