Meny
Teknologi i hverdagen
Innlegg · Meninger · Nyheter · Refleksjoner

Teknologi i hverdagen

Innlegg · Meninger · Nyheter · Refleksjoner

Wiki - IT-systemer for velferdsteknologi

IT-systemer for velferdsteknologi | DigitalVelferd Wiki

IT-systemer for velferdsteknologi



Merk: Innholdet på denne siden er under utvikling og kan bli oppdatert.

Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør rettes, send gjerne en e-post til post@digitalvelferd.no.



Kort sammendrag

IT-systemer for velferdsteknologi er plattformer og programvare som muliggjør stabil drift, overvåkning, sikkerhet og samhandling mellom sensorer, alarmer, responssenter og EPJ. Riktig utforming reduserer manuelt arbeid, styrker pasientsikkerheten og gir bedre styringsdata i kommunal drift (KS, Helsedirektoratet).


Formål og avgrensning

Siden beskriver kjernefunksjoner i IT-systemer som brukes til drift av velferdsteknologi: overvåkning, hendelseshåndtering, tilgangsstyring, integrasjon og dokumentasjon. Vi omtaler ikke enkeltleverandører, men setter systemene inn i kommunal kontekst med EPJ, VKP, anskaffelser og internkontroll (KS, Norsk helsenett).


Nøkkelbegreper

Backend
Systemets bakenforliggende tjenester for lagring, prosessering, køer og API-er. Kritisk for ytelse, skalerbarhet og robusthet i varslingskjeder (KS).

Frontend
Grensesnitt for helsepersonell, teknikere og responssenter med varsler, oppdrag, status og rapporter. Skal støtte universell utforming og sporbar dokumentasjon (Digdir, Helsedirektoratet).

Integrasjon
Standardisert samspill mellom velferdsteknologi og EPJ via VKP og andre API-er for å redusere dobbeltføring og sikre etterprøvbarhet (Norsk helsenett).

Forkortelser og spesielle uttrykk
EPJ – Elektronisk pasientjournal (kommunens journalsystem).
VKP – Velferdsteknologisk knutepunkt (nasjonal løsning for dataflyt mellom velferdsteknologi og EPJ).
API – Application Programming Interface (standardisert metode for system-til-system-integrasjon).
GDPR – General Data Protection Regulation (personvernforordningen, gjennomført i norsk rett).
KPI – Key Performance Indicator (styringsindikatorer brukt i drift og rapportering).

Historikk

Tidlige leveranser var ofte lukkede siloer uten åpne grensesnitt, noe som ga mye manuelt arbeid. Etter hvert ble behov for standardisering, integrasjoner og bedre styringsdata tydelig. Fra 2020-tallet er fokus flyttet til trygg informasjonsflyt, automatisert journalføring og dokumenterte responser i tjenesten (Helsedirektoratet, KS).


Beskrivelse og funksjon

IT-systemene binder sammen sensorer/utstyr, plattformer og helsepersonell. Typiske funksjoner er:
– Overvåkning av tilkoblinger, alarmer og helsetilstand for utstyr
– Hendelseshåndtering, eskaleringsløp og varslingsnivåer
– Tilgangsstyring, roller og revisjonsspor
– Integrasjoner mot EPJ (via VKP) og andre fagsystemer
– Rapportering, KPI-er og styringsdata for ledelsen
Riktig konfigurasjon reduserer feil, øker sporbarhet og gir mer stabil drift i hjemmetjeneste, institusjon og responssenter (Norsk helsenett, KS).


Teknologi

  • Integrasjonsmønstre: VKP med FHIR-profiler for meldinger og journalføring; hendelseskøer/webhooks for sanntid; batch for rapportering. Mål: færre lokale tilpasninger og bedre etterprøvbarhet (Norsk helsenett, HL7/KS).

  • Driftsplattformer: Sky, kommunal plattform eller hybrid. Krav til overvåkning, patching, sikkerhetskopi og høy tilgjengelighet må beskrives i årshjul og avtaler (KS).

  • Sikkerhetskomponenter: Sterk autentisering, rollebasert tilgang, kryptering i ro og transitt, og detaljert hendelseslogg som tåler revisjon (Normen, Datatilsynet).

Bruksområder i helse

  • Hjemmetjenesten: Oppdrag og varsler på mobil; sensordata brukes til planlegging og dokumentasjon i EPJ via VKP (Norsk helsenett, Helsedirektoratet).

  • Institusjon/omsorgsbolig: Pasientvarsling, tilsyn og adgangsstyring med klare eskaleringsløp og revisjonsspor (Helsedirektoratet).

  • Responssenter: Stabil håndtering av alarmer og kommunikasjon, integrert med tjenesteflyt og dokumentasjon (KS).

Roller og ansvar

  • Myndigheter: Setter rammer for personvern, journalføring og kvalitet; utvikler veiledning for god praksis (Helsedirektoratet, Lovdata).

  • Kommuner: Eierskap og internkontroll; krav om åpne grensesnitt, datatilgang og exitplan i anskaffelser (KS).

  • Leverandører/partnere: Skal støtte standarder (VKP/FHIR), dokumentere sikkerhet og bidra i test/akseptanse og livssyklusstyring (Norsk helsenett, KS).

Informasjonssikkerhet og personvern

Systemene behandler ofte person- og helseopplysninger. Kommunen må ha behandlingsgrunnlag, risikovurdering (DPIA ved behov), innebygd personvern, tilgangsstyring og sletterutiner. ISO 27001 kan brukes som styringssystem for informasjonssikkerhet. Journalplikt håndteres i EPJ, og logger skal støtte sporbarhet og revisjon (Lovdata, Datatilsynet, Standard Norge).


Lover og regler


Økonomi og drift

  • Kostnader: TCO inkluderer lisenser, drift, sikkerhetstiltak, integrasjoner, test og opplæring (KDD, DFØ).

  • Gevinster: Mindre dobbeltføring, færre avvik og bedre planlegging når data flyter til EPJ via VKP og driftsprosesser er tydelige (Norsk helsenett, DFØ).

  • Livssyklus: Årshjul for patching, revisjon av roller/tilgang, integrasjoner og avtaler; plan for fornyelser og avhending (KS).

Brukeropplevelse

  • Innbyggere og pårørende opplever forutsigbarhet når varsler håndteres likt og dokumenteres (Helsedirektoratet).

  • Helsepersonell får bedre arbeidsflyt og mindre manuelt arbeid når hendelser journalføres automatisk via VKP (Norsk helsenett).

  • Ledere får styringsdata på responstid, hendelser og kvalitet i tjenesten (KS).

Utfordringer og kvalitetssikring

  • Leverandørbinding: Lukkede plattformer og proprietære formater øker risiko og kostnad. Mottiltak: krav til åpne grensesnitt og datauttrekk i kontrakt (KS).

  • Datakvalitet og måling: Utydelige rutiner gir svake tall. Definer KPI-er, datakilder og ansvar i linjen; bruk stikkprøver og revisjon (DFØ, KS).

  • Sikkerhet/personvern: Feil konfigurert tilgang eller logging kan gi avvik. Krev sterk autentisering, hendelseslogg og årlig gjennomgang (Datatilsynet, Normen).

Se også


Referanser


Sist oppdatert: 2025-10-30


Merk: Innholdet på denne siden er laget for å dele faglig kunnskap om velferdsteknologi. Temaet utvikles raskt, og informasjon kan endre seg. Lenker går til offisielle kilder når det er mulig.

Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør korrigeres, send en e-post til post@digitalvelferd.no.

Populære innlegg

Fremhevet innlegg

Budskapet til #DigitalVelferd

En portal for fremtidens digitale velferd