Egen velferdsteknologi-konto for innkjøp | DigitalVelferd Wiki

Egen velferdsteknologi-konto for innkjøp

Merk: Innholdet på denne siden er under utvikling og kan bli oppdatert.

Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør rettes, send gjerne en e-post til post@digitalvelferd.no.

Kort sammendrag

En egen velferdsteknologi-konto i kommuneregnskapet gir sporbarhet på investeringer, lisenser og drift. Det gjør det enklere å måle effekter, rapportere i tråd med KOSTRA-kontoplan og følge opp økonomiplan og årsbudsjett. Tydelig kontoføring er et grunnlag for systematisk gevinstrealisering (KDD, DFØ, Digdir, Lovdata).

Formål og avgrensning

Siden beskriver hvorfor og hvordan kommuner kan etablere en tydelig regnskapsmessig inndeling for velferdsteknologi (investering, lisens/abonnement, service/vedlikehold, integrasjoner). Målet er bedre styring, rapportering og kobling til gevinstplaner på tvers av tjenester. Det omtales ikke spesifikke økonomisystemer, leverandører eller detaljerte kontonumre utover henvisning til KOSTRA-strukturen (KDD).

Nøkkelbegreper

Budsjettering: Å sette av midler i årsbudsjettet og økonomiplanen i tråd med forskrift, slik at tiltak og investeringer fremgår tydelig og kan følges opp i regnskap (Lovdata).
Sporbarhet: At utgifter og inntekter kan følges per funksjon og art i KOSTRA-kontoplanen og kobles til tiltak, avtaler og gevinster. Dette gir etterprøvbar styringsinformasjon (KDD, SSB).
Gevinstrealisering: Planlegging, måling og oppfølging av effekter, både økonomiske og kvalitetsmessige, etter innføring av tiltak. Ansvar ligger i linjen med faste rapporteringspunkter (DFØ, Digdir).
Forkortelser og spesielle uttrykk: API – Application Programming Interface; metode for å koble systemer sammen.
EPJ – Elektronisk pasientjournal; kommunens journalsystem for dokumentasjon og oppfølging.
KOSTRA – Kommune-Stat-Rapportering; nasjonal kontoplan og rapporteringsramme for kommunal sektor.
VKP – Velferdsteknologisk knutepunkt; nasjonal løsning for standardisert dataflyt mellom velferdsteknologi og EPJ.

Historikk

Kommuner har ofte fordelt velferdsteknologikostnader på flere budsjettposter, for eksempel IKT, hjelpemidler og institusjon. Det har gjort helhetsbildet uklart. Med større vekt på styringsdata, rapportering og effektmåling har behovet for konsistent synliggjøring av teknologikostnader økt. En egen konto eller kontogruppe kan bidra til mer treffsikker prioritering og forvaltning gjennom året (KDD, DFØ).

Beskrivelse og funksjon

En tydelig avgrenset velferdsteknologi-konto, eventuelt en kontogruppe, kan omfatte:

Investeringer (anskaffelse og oppgradering)
Lisens og abonnement (plattformer, responssenter, integrasjon)
Service og vedlikehold (avtaler, reservedeler, sertifisert arbeid)
Integrasjoner (VKP og EPJ koblinger, API, test og verifikasjon)
Innførings- og opplæringskostnader

Formålet er å samle kostnader, koble dem til tiltak og måle effekter i drift.

Utstyret bør eies av tjenesteområdet Helse og velferd, eller tilsvarende organisasjonsnivå, ikke av den enkelte avdeling. Eierskap på tvers sikrer at investeringene kan utnyttes i hele kommunen, og at både innkjøp og vedlikehold betales fra en felles overordnet konto. Dette legger til rette for felles forvaltning, gjenbruk av utstyr og bedre ressursutnyttelse (KS, DFØ).

Løsningen forenkler rapportering i KOSTRA og lokale styringsrapporter, og gir politikere og ledere bedre beslutningsgrunnlag (KDD).

Teknologi

Regnskapssystemer: Registrering skjer i kommunens økonomisystem i samsvar med KOSTRA-funksjoner og arter, samt krav til periodisering og rapportering (KDD).

Rapportering: Tall hentes til KOSTRA og interne styringsrapporter. Datakvalitet forutsetter konsistent bruk av kontoer og koder, samt tydelig avgrensning av velferdsteknologi (KDD, SSB).

Gevinstoppfølging: Økonomidata kobles til gevinstplaner, indikatorer og linjerapportering i tråd med DFØ og Digdir metodikk (DFØ, Digdir).

Integrasjoner: For løsninger som berører pasientdata anbefales bruk av VKP for sikker og standardisert informasjonsflyt mellom velferdsteknologiske løsninger og EPJ (Norsk helsenett).

Bruksområder i helse

Hjemmetjenester: Synliggjør kostnader til trygghetsalarmer, medisindispensere, sensorer og responssenter. Dette kan kobles til tjenestedata og dokumentasjon i EPJ via VKP (Norsk helsenett, KDD).

Institusjon og omsorgsbolig: Samler utgifter til pasientvarsling, tilsynsteknologi og lås og adgang, med oversikt over serviceavtaler og fornyelser (KDD).

Prosjekter og piloter: Skiller engangsutgifter fra drift og følger tiltak fra pilot til ordinær drift, med måling av effekter og læringspunkter (DFØ, Digdir).

Roller og ansvar

Økonomiavdeling: Forvalter kontostruktur, kvalitetssikrer rapportering og etterlevelse av forskrift og KOSTRA krav (Lovdata, KDD).

Helse og omsorgsledelse: Budsjetterer tiltak, følger opp forbruk og effekter i linjen og sørger for at teknologikostnader speiler tjenestebehov (DFØ).

IKT og teknisk drift: Bidrar med livssyklusplaner, avtaler og oversikt over lisens og integrasjonskostnader, samt teknisk kvalitet (KDD).

Tjenesteområder: Dokumenterer bruk, behov og effekter i EPJ og styringssystemer, og deltar i plan for gevinstrealisering (DFØ, Digdir).

Informasjonssikkerhet og personvern

Selv om kontoføring er økonomi, påvirker styring og sporbarhet prioriteringer og livssyklus for løsninger som behandler person og helseopplysninger. Budsjett og regnskap bør understøtte ansvarlig forvaltning, inkludert oppfølging av avtaler for sikker drift, vedlikehold, integrasjoner og dokumentasjon av tiltak i EPJ gjennom VKP (Lovdata, Norsk helsenett).

Lover og regler

Økonomi og drift

En egen konto for velferdsteknologi gjør budsjett og regnskap etterprøvbart. Den bør speile hele livssyklusen fra behovsavklaring og anskaffelse til drift, service og avhending. Kontooppsettet må være forankret i KOSTRA kontoklasse, funksjon og art, slik at både bevilgningsregnskap og balanseregnskap kan avstemmes mot tiltak og avtaler (KDD, SSB).

Praktisk anbefaling:

Etabler underkonti eller prosjektkoder for investering, lisens, service og integrasjon. Knytt dem til kontrakter og tiltak i gevinstplaner (DFØ).

Avklar finansieringsmodell for innkjøp og utskiftning, og legg inn fornyelsesplaner og avskrivning der det er relevant (KDD).

Lag faste styringspunkter i tertial og årsrapport for å koble forbruk til leveranser og effekter, og oppdater nullpunktsmålinger (DFØ, Digdir).

Brukeropplevelse

God kontostruktur er usynlig for brukerne, men den muliggjør stabil drift, forutsigbare fornyelser og rask respons ved feil. Når lisens, service og integrasjon er satt opp med klare avtaler og finansiering, opplever helsepersonell og tjenestemottakere færre avbrudd og bedre samspill mellom løsninger. Dette forutsetter at økonomi og drift samarbeider om livssyklusplaner og at tekniske tiltak blir dokumentert og journalført der det er påkrevd (Norsk helsenett, DFØ).

Utfordringer og kvalitetssikring

Uklare grenser: Kostnader kan gli inn i andre budsjettposter. Løs med definert omfang og korte retningslinjer for hva som hører inn i kontoen (KDD).

Datakvalitet: Mangelfull koding gir svake styringstall. Bruk årlige kontroller mot KOSTRA veiledning og lokale stikkprøver (SSB).

Gevinster som uteblir: Tiltak gir ikke effekt uten linjeansvar. Etabler gevinstansvar, nullpunktsmåling, indikatorer og rutiner for oppfølging i drift (DFØ, Digdir).

Sikker integrasjon: Bruk VKP der løsninger utveksler helse og persondata med EPJ. Følg lokale sikkerhetskrav og avtalefestet vedlikehold (Norsk helsenett).

Se også

Referanser

Sist oppdatert 2025-10-30

≡ Tilbake til oversikt

Merk Innholdet på denne siden er laget for å dele faglig kunnskap om velferdsteknologi. Temaet utvikles raskt, og informasjon kan endre seg. Lenker går til offisielle kilder når det er mulig.

Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør korrigeres, send en e post til post@digitalvelferd.no.

Sider

Teknologi i hverdagen

Innlegg · Meninger · Nyheter · Refleksjoner

Wiki - Egen velferdsteknologi-konto for innkjøp