Bo trygt hjemme-reformen
Merk: Innholdet på denne siden er under utvikling og kan bli oppdatert.
Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør rettes, send gjerne en e-post til post@digitalvelferd.no.
Kort sammendrag
Bo trygt hjemme-reformen skal gjøre det mulig for flere å bo hjemme lengre med forsvarlige tjenester, trygghet og mestring. Reformen vektlegger systematisk bruk av velferdsteknologi, forebygging, samhandling og dokumentasjon i EPJ gjennom standardiserte integrasjoner via VKP. Styring skjer i linjen med tydelige roller, måleindikatorer og gevinstrealisering i ordinær drift (Helsedirektoratet, Regjeringen, DFØ, Digdir).
Formål og avgrensning
Siden forklarer mål, virkemidler og kommunal praksis for å realisere Bo trygt hjemme. Den knytter tiltak til tjenesteflyt, EPJ/VKP, økonomi og styringsinformasjon, og beskriver ansvar, risiko og måling i drift. Siden omtaler ikke kommunespesifikke strategier eller enkeltleverandører (Helsedirektoratet, KS).
Nøkkelbegreper
- Bo trygt hjemme
- Prinsipp og politikk for at innbyggere kan bo hjemme lengst mulig når det er faglig forsvarlig, med riktige tiltak og støtte i tjenesten (Helsedirektoratet).
- Forebygging
- Tiltak som reduserer risiko for forverring, fall og innleggelser, blant annet gjennom varsling, digitalt tilsyn og målrettet oppfølging (Helsedirektoratet).
- Gevinstrealisering
- Planlegging, måling og henting av effekter i ordinær drift med ansvar i linjen, indikatorer, baseline og rapportering i tertial og årsrapport (DFØ, Digdir).
- Forkortelser og spesielle uttrykk
-
VKP – Velferdsteknologisk knutepunkt (nasjonal løsning for dataflyt mellom velferdsteknologi og EPJ).
EPJ – Elektronisk pasientjournal (system for dokumentasjon og journalføring i helse- og omsorgstjenesten).
API – Application Programming Interface (standardisert metode for integrasjon).
FHIR – Fast Healthcare Interoperability Resources (standard for datautveksling i helse).
TCO – Total Cost of Ownership (samlede kostnader gjennom livssyklus).
Historikk
Etter nasjonale satsinger på velferdsteknologi og Omsorg 2020 kom reformsporet tydeligere frem fra 2023. Erfaringene fra tidlige piloter viste at effekter ikke realiseres uten forankring i linjen, standardiserte integrasjoner, tydelige roller og måling i drift (Helsedirektoratet, Regjeringen).
Beskrivelse og funksjon
Reformen kobler forebygging, teknologi og tjenesteomlegging. Effekter oppstår når tiltak inngår i daglig drift med klare ansvarslinjer, opplæring og dokumentasjon i EPJ. Typiske komponenter er trygghetsalarmer, digitalt tilsyn, medisindispensere og sensorsett som gir hendelsesdata til beslutningsstøtte og oppfølging (Helsedirektoratet).
Hovedmekanismer for effekt:
- Riktig respons: validerte varsler og prioritering reduserer unødvendige utrykninger og avvik.
- Egenmestring: bedre påminnelser og trygghet gir færre planlagte hjemmebesøk kun for kontroll.
- Sporbarhet: hendelser og tiltak journalføres i EPJ via VKP og kan brukes i styring og læring.
Teknologi
- Integrasjoner (VKP/EPJ): standardisert dataflyt og hendelsesjournalføring reduserer dobbeltføring og styrker datakvaliteten (Norsk helsenett).
- Plattformer og apper: varsler, oppgaver og oppfølging på mobil krever styrt versjonering, tilgangsstyring og hendelseslogging (Normen, KS).
- Sensorteknologi: trygghetsalarmer, bevegelse, dør, seng, fall og medisindispensere med sikker kommunikasjon og overvåkbar drift (Helsedirektoratet).
Bruksområder i helse
- Hjemmetjenesten: målrettet oppfølging med validerte alarmer og dokumenterte tiltak i EPJ, planlagt på bakgrunn av hendelsesdata (Helsedirektoratet).
- Institusjon og omsorgsbolig: digitalt tilsyn, pasientvarsling og loggførte tiltak for kvalitet og pasientsikkerhet (Helsedirektoratet).
- Responssenter: mottak, validering og eskalering med klare tjenestenivå og samhandling mot EPJ via VKP (Norsk helsenett).
Roller og ansvar
- Myndigheter: setter rammer, veiledere og føringer for kvalitet, personvern og digital samhandling (Helsedirektoratet, Regjeringen).
- Kommuner: forankrer tiltak i økonomiplan og årsbudsjett, stiller krav i anskaffelser, etablerer internkontroll og måler gevinster i drift (KS, DFØ).
- Helsefaglig ledelse og IKT/teknisk drift: samarbeider om livssyklus, tilgang, opplæring, test og hendelsesløp; utstyr eies overordnet i Helse og velferd på tvers av enheter for gjenbruk (KS).
Informasjonssikkerhet og personvern
Løsningene behandler person- og helseopplysninger. Kommunen må ha behandlingsgrunnlag, risikovurdering, tilgangsstyring, innebygd personvern, logg og sletterutiner. Journalplikt håndteres i EPJ. ISO 27001 kan benyttes som styringssystem. Integrasjoner bør følge nasjonale føringer og gå via VKP der det er relevant (Lovdata, Datatilsynet, Standard Norge, Norsk helsenett).
Lover og regler
Økonomi og drift
- Kostnader: TCO omfatter anskaffelse, lisens, drift, service, integrasjoner, opplæring og forvaltning (KDD, DFØ).
- Gevinster: utsatt behov for institusjonsplass, redusert reise og tidsbruk, færre avvik og bedre dokumentasjon når tiltak måles i drift (DFØ, KS).
- Livssyklus: årshjul for fornyelser, revisjon av konfigurasjon, avtaler og indikatorer; kontostruktur i KOSTRA gir sporbarhet i budsjett og regnskap (KDD, SSB).
Brukeropplevelse
- Innbyggere får forutsigbarhet og trygghet når varsler, oppfølging og samtykker er tydelig regulert.
- Pårørende opplever bedre innsyn når deling er samtykkebasert og sporbar.
- Helsepersonell får bedre arbeidsflyt når hendelser kan dokumenteres i EPJ via VKP og dobbeltføring reduseres.
Utfordringer og kvalitetssikring
- Variasjon i praksis: manglende standardisering og ansvarsvakuum svekker effekt. Løs med tydelig omfang, roller og akseptansetester (KS, Digdir).
- Datakvalitet og måling: uteblir hvis indikatorer ikke har definert datakilde, hyppighet og ansvar. Bruk DFØ/Digdir-metodikk og stikkprøver (DFØ, Digdir).
- Sikkerhet og personvern: feil tilgang og svak logg øker risiko. Bruk risikovurdering, hendelseslogger, revisjon og standardiserte integrasjoner (Datatilsynet, Normen).
Se også
- VKP – Velferdsteknologisk knutepunkt
- Økonomiske gevinster ved teknologi
- Søk videre på Google: Bo trygt hjemme velferdsteknologi kommune
Referanser
- Helsedirektoratet – Bo trygt hjemme
- Regjeringen – Meld. St. 9 (2023–2024)
- Digdir – Gevinstrealisering i de ulike fasene
- DFØ – Gevinstrealisering
- Norsk helsenett – Velferdsteknologisk knutepunkt
- KS – Velferdsteknologi
- Lovdata – Personopplysningsloven
Sist oppdatert: 2025-10-30
Merk: Innholdet på denne siden er laget for å dele faglig kunnskap om velferdsteknologi. Temaet utvikles raskt, og informasjon kan endre seg. Lenker går til offisielle kilder når det er mulig.
Har du forslag til forbedringer eller oppdager noe som bør korrigeres, send en e-post til post@digitalvelferd.no.
